Onsdag blir det rabalder i matkurven. Mattilsynet skal motta en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet der økologisk og konvensjonell matproduksjon sammenlignes. Et av de betente spørsmålene blir: Er økologisk mat bedre for folkehelsen?
Svaret blir trolig et ganske tydelig nei, slik Aftenposten fortalte i forrige uke. En tilsvarende britisk rapport fra 2009 slo fast at maten er like sunn enten den er økologisk eller produsert på vanlig vis.
For økoentusiastene kan rapporten bli vond å svelge. Mange som velger økologisk mat selv om den er dyrere, har et håp om en sunnhetsgevinst. Hvis økomaten ikke er sunnere, er det bare samvittigheten økobevegelsen kan appellere til.
– Miljøeffekter er blant de viktigste argumentene for økologisk jordbruk. De handler om å ta vare på den levende matjorden, mangfoldet av insekter, fugler og andre levende vesener, om klima, energi- og ressursbruk. Økologisk jordbruk skårer høyt på slike parametre, uttalte Regine Andersen i organisasjonen Oikos i Aftenposten.
Det er en sannhet med modifikasjoner. Bioforsk har gjennomført et treårig forskningsprosjekt for å se på ulike miljøeffekter av norsk landbruksproduksjon. Resultatene kom ifjor, men fikk ikke særlig mye omtale. Prosjektet har tatt for seg hele livsløpet – fra såkorn til brød fra bakeren og fra grovfôr til melk i glasset.
Ved første øyekast ser det ut til at økologisk produksjon er bedre for klimaet enn konvensjonell drift. Men produksjonen er lavere, og behovet for areal er mye større. Da rakner klimaregnskapet for økobonden. For klimaet er intensiv gårdsdrift best.
Både i norsk og internasjonal sammenheng kan en storstilt omlegging til økologisk landbruk bli en klimautfordring. Økologisk landbruk trenger større plass. Hvis myrområder dreneres for å dyrkes opp, gir det store utslipp. Hvis skog hugges, frigjøres også store mengder karbon. Et mindre effektivt jordbruk kombinert med en voksende befolkning er en dristig oppskrift hvis klimagassutslippene skal ned.
Den frelste øko- og hjemmebakstentusiast risikerer dessuten å komme dobbelt dårlig ut. For det første er klimabelastningen fra produksjonen av kornet høyere enn fra konvensjonell drift. For det andre er energiregnskapet dårligere når hver enkelt steker sitt eget brød i stekeovnen hjemme i stedet for i et effektivt bakeri.
Brødskiven den idealistiske økohjemmebakeren sitter igjen med, kan altså – sammenlignet med det foraktede kjøpebrødet – være en klimaversting som ikke engang er spesielt sunn. Da vil kanskje ikke økomelken smake like forfriskende lenger heller. For noen ligger det an til å bli en real verdikrise ved frokostbordet.
For politikerne er det også grunn til å tenke seg om. De rødgrønne satte et mål om at 15 prosent av matproduksjon og -forbruk skal være økologisk i 2020. Fremskrittspartiet og Høyre har ikke et slikt mål. Men den blå regjeringens støttespillere vil gjerne ha økomat på bordet. Venstre vil ha 17 prosent økomat i 2020 og et eget momsfritak. Kristelig Folkeparti vil at det offentlige skal bruke sin makt ved innkjøp for å fremme økoproduksjon.
Det finnes andre grunner enn klima og helse til å velge økomat. Økologisk landbruk kommer – naturlig nok – langt bedre ut enn konvensjonelt landbruk når det gjelder bruk av sprøytemidler. Dyrevelferd brukes også som argument. Rapporten som kommer i morgen, skal også belyse hvor relevant det egentlig er. For økoentusiastene må uansett forskningsresultatene for helsegevinst og klima være nedslående.
For den jevne forbruker er det derimot godt nytt. De kan velge bort dyr økomat i butikken. Og de kan gjøre det med god samvittighet for både kropp og klima.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.