Takk for invitasjonen.
Høsten 2005 ble Bjarne Håkon Hanssen arbeidsminister i den nye rødgrønne regjeringen. En av hans første uttalelser handlet om at sosialklienter måtte ”stå opp om morran”.
Det er vanskelig å se for seg at han skulle komme med en slik uttalelse uten at Civita var startet året før. Er det noen som har fått folk til å ”stå opp om morran” det siste tiåret, er det Civita.
Jeg vet riktignok ikke hvor mange av dem som står opp for å rekke frokostmøtene til Civita, som er sosialklienter. Men heller ikke bedriftsledere, kapitalister, pr-folk, politikere, akademikere eller journalister bør ligge og dra seg for lenge. Det er gjennom Civitas frokoster at unge liberale og liberalkonservative menn – jeg nevner ingen navn, men flere av dem har skjegg og briller – lærer å stå opp i tide.
Nå må det presiseres at Civita selvfølgelig ikke bare serverer frokost. Civita serverer verre ting også.
Civita er anklaget for mye. Det er pekt på hvordan Civita på vegne av høyresiden prøver å røve æren for hele velferdsstaten. Ikke nok med det. Civita gjør også iherdige forsøk på å kidnappe den norske modellen, som jo Arbeiderpartiet mener er unnfanget i det faglig-politiske samarbeidet og både er født og oppvokst på Youngstorget.
Noen på venstresiden var opprørt over at Civita denne uken hadde Karl Rove – eksperten på skitne triks – på besøk. Men Civita har drevet med skitne triks i årevis allerede.
Og noe av det verste er – Civita lager rapporter. Det avslørte tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt. Hun kunne fortelle at Civita ikke er en tankesmie, men ”en bankesmie som banker for Høyre”. Og at Civita ikke bare lager bare rapporter. Civita lager rapporter ”med fotnoter og tabeller”.
Noen trodde fotnoter var noe man bruker for å vise til kilder og andre kjedelige ting. Men det er altså mye verre – og mye mer alvorlig – enn som så. Fotnoter er noe høyresiden bruker for å spenne ben på ærlige arbeidsfolk.
Jeg traff en som klaget på appelsinjusen på Civitas frokostmøter. Men det er ingen overraskelse om den smaker litt rart. Det er tross alt ikke appelsiner Civita er mest opptatt av å ferskpresse. Det er arbeidsfolk. Med midlertidig ansettelse.
Civita har de siste ti årene servert frokost til nesten like mange trengende som Kirkens Bymisjon. Men det handler som sagt ikke bare om frokost. Civita serverer liberalisme ”morra, middag, kveld”, som Kristin Halvorsen ville sagt det. Og man trenger ikke gå på et eneste frokostmøte for å få det med seg. Det holder lenge å være blant dem som har Politisk kvarter og Dagsnytt 18 som soundtrack i livet.
Civita er nå ti år. Altså like gammel som prinsesse Ingrid Alexandra. Det bringer meg naturlig over til at Norge – naturligvis, særlig for den som er liberal til sinns – bør bli republikk.
Mens vi venter på republikken, er spørsmålet: Hva nå, Civita?
I åtte rødgrønne år var Civita et fristed for sprø og elleville tanker. For eksempel at det kan tenkes at arbeidsmiljøloven kan mykes opp bitte, bittelite grann. Det var tanker som var så sprø at selv Høyre-folk ikke våget å si dem annet enn inni seg.
Nå tenkes det plutselig rare tanker i regjeringen. Bønder blir sinte. Segway kan bli tillatt. Jeg vet ikke hvordan det ligger an med frislippet av lakrispiper, men det er sikkert ikke langt unna. Selv arbeidsmiljøloven skal bli mindre streng.
Så hva skal Civita gjøre?
Heldigvis har Kristin Clemet funnet noe nytt og meningsfylt hun og Civita kan gjøre. Mens hun i fjor kritiserte regjeringen, bruker hun nå tiden på å heie.
Og det beste med det er: Hun kan fortsatt drive med noe ingen andre gjør.
Den største prestasjonen så langt er Clemets iherdige forsvar for reservasjonsrett. Mens ingen andre enn regjeringen syntes at reservasjonsrett ble noe helt annet og mye lurere bare det ble døpt om til reservasjonsmulighet, kjeftet Clemet på Twitter hver gang noen ikke forsto den enorme forskjellen på rett og mulighet.
Til slutt skjønte imidlertid regjeringen og Kristelig Folkeparti at det ikke holdt å ha bare Kristin Clemet på laget. Selv Bent Høie innså at reservasjonsmulighet var en reservasjonsumulighet.
Tenketanken Civita er altså blitt takketanken Civita. Og takketanken Civita er en tapper tank. Den forsøker å få alle til å være like begeistret for regjeringen som den selv er.
Da Venstre og Kristelig Folkeparti fomlet seg inn i et forlik med Arbeiderpartiet om elektrifisering av Utsira, var hele det borgerlige samarbeidets tante Clemet på plass med streng beskjed om at de setter på spill alt hun har servert så mange frokoster for å få til.
Ingen plager Civitas regjering uten at de risikerer refs fra Clemet. Etter Stortingets spørretime i forrige uke skrev Clemet oppgitt på Twitter:
”Synes det høres ut som spørretimen i Stortinget er blitt en slags kampanje fra opposisjonens side.”
Slik har det selvsagt aldri vært før.
Bare tenk tilbake til den rødgrønne regjeringens tid. Da drev ikke opposisjonen med ubehøvlede kampanjer. Den stilte høflige spørsmål. Høyres helsepolitisk talsmann Bent Høie var full av forståelse dersom kreftgarantien ikke helt var en garanti likevel. Fremskrittspartiets samferdselspolitisk talsmann Bård Hoksrud sa kanskje at norsk veistandard var på linje med Albania. Men det var konstruktivt ment.
Og mens dagens opposisjon er aggressiv, negativ og kritisk, var Frp-leder Siv Jensen – ja, jeg trenger vel ikke si mer. Men la meg gjøre det likevel: Siv Jensen var ydmyk, søkende og nysgjerrig. Og det i et av verdens rikeste land.
I forrige uke ble det også kjent at Venstre – på tvers av regjeringens ønske – kan komme til å påby redningsvest i fritidsbåt.
”Har de glemt at de er et parti mot forbud og påbud?” spurte Clemet refsende på Twitter.
En uke senere inngikk regjeringspartiene avtale på Stortinget med Senterpartiet om forbud mot tigging. Og hva tvitret Clemet?
Ingenting.
Naturlig nok. For Civita står selvsagt ikke for en enøyd og tanketom liberalisme. Liberalismen har grenser. Grensen går et sted mellom redningsvest og pappkrus.
Hvis du ramler over bord i fylla uten redningsvest, så velbekomme. Men hvis du prøver å berge deg selv ved hjelp av et pappkrus, går du for langt.
Civita har en utfordring i sin nye rolle som takketank. Det er som regel morsommere å være mot en regjering enn å være for. Og nå er jammen også tankesmien Agenda her. Snart serverer Marte Gerhardsen sin første frokost.
Ikke nok med det. I dag ble det kjent at noe av det første Agenda vil gi ut, er Thomas Pikettys bok. På nesten 700 sider. Og vet dere hva? Den innholder fotnoter. Et lass med fotnoter. Og en drøss av tabeller.
Slik er det nemlig. Den som begynner med skitne triks, kan ikke regne med å være alene om dem særlig lenge.
Gratulerer med jubileet. God sommer. Og takk for meg.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Les også:
Regjeringen vil åpne for mer salg og info om øl
Enighet om kommunereformen
Ap forsatt langt foran Høyre
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.