Tante har skapt rabalder igjen. Nevø og prins Sverre Magnus på Skaugum har neppe fått med seg noe av det. Det er best slik.

I forrige uke ble det kjent at englepedagog og prinsesse Märtha Louise i september skal holde seminar sammen med Lisa Williams, som hevder hun kan snakke med de døde. På nettsiden til prinsessens engleskole Astarte Inspiration blir Williams presentert som et «internasjonalt anerkjent medium». Andre vil kalle henne lurendreier.

Billettene koster 1540 kroner. Folk betaler dyrt for mye rart. Men rariteten kommer som regel ikke i kongelig innpakning. I annonseringen bruker Märtha Louise sin prinsessetittel uten blygsel. Hun utnytter kommersielt den tittelen som gir henne fjerdeplass i arverekken til den norske tronen.

Men hva skulle hun ellers gjort?

Märtha Louise var en konstitusjonell skuffelse da hun ble født. Landet ventet en tronarving, men fikk bare en prinsesse. Først i 1990 ble grunnloven endret slik at også kvinner kan arve tronen. Da fikk Märtha Louise en plass i arverekken, men et unntak i den nye paragrafen gjorde at hun ble plassert bak lillebror Haakon.

For et moderne menneske er livet som evig prinsesse ikke spesielt tilfredsstillende. Märtha Louise har forsøkt å skape seg et selvstendig liv utenfor kongehuset. 1. februar 2002 ga hun avkall på tittelen «hennes kongelige høyhet». Hun sa farvel til apanasje og ja til skatteplikt. Hun ville ut i arbeidslivet og tjene sine egne penger. Og det er hva hun har gjort.

Helt vellykket har det ikke vært. Hun utfører fortsatt offisielle oppdrag for kongehuset innenfor områder som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det var derfor hun skulle til Paralympics i Sotsji. Märtha Louise står med ett ben i kongehuset og ett i englekommers. Hun er både «prinsesse» og «prinse$$e».

Politikere har bedt henne være varsom.

«Det viktige er at hun (...) ikke misbruker tittelen i ren kommersiell sammenheng,» sa daværende leder i Kristelig Folkeparti Dagfinn Høybråten i 2007.

«Hun må vurdere nøye hvordan hun bruker prinsessetittelen når hun markedsfører et produkt,» sa nåværende statsminister Erna Solberg (Høyre) samme år.

Det virker ikke som om Märtha Louise fant grunn til å lytte til rådene. Men skal hun være fri til å gjøre hva hun vil, må hun frasi seg arveretten til tronen. Det har hun valgt å ikke gjøre.

Nå vokser Sverre Magnus opp med plass på den rojale reservebenken. Det er storesøster Ingrid Alexandra som skal arve tronen. Men Sverre Magnus må være beredt til å overta. Erfaringene fra ulike kongehus viser at det ikke er noen enkel posisjon.

I Storbritannia fikk prins Harry rollen som skandaleprins etter litt uheldig festing i naziuniform, røyking av hasj og for nær kontakt med en stripper. Svenskenes Madeleine ble stemplet partyprinsessen. Men så skal det ikke mer til enn litt normal ungdommelig moro før mediene legger til «party-» foran en prinsesse- eller prinsetittel.

Også danske prins Joachim festet litt mye etter noens smak. Glad i kvinner var han også, ifølge mediene. Men han skal ha roet seg i sitt andre ekteskap. I Spania er prinsesse Cristina trukket inn i ektemannens korrupsjonssak. Og her hjemme sysler tante Märtha Louise med sin englebutikk.

Det kan være en tung bør å vokse opp med den ufriheten det er å være tronarving. Men en tronarving har i det minste et meningsfylt mål i livet, nemlig en dag å ta over som statsoverhode. Den rojale reserve vokser opp som nettopp det – en evig nødløsning. Slik er det arvelige monarkiets utdaterte logikk, en overlevning fra en tid da det å bare være prins eller prinsesse var mer enn nok.

I andre sammenhenger vil folk synes det er galt å legge bånd på et barns liv og fremtid på den måten. For tilhengerne av monarkiet er det tydeligvis helt i orden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.