Internasjonal statistikk viser klart at det norske sykefraværet ligger på topp. Mens det norske fraværet er rundt seks prosent, ligger det i overkant av fire prosent i Sverige og ned mot to prosent i Danmark.

De som ivrigst forsvarer dagens sykelønnsordning, fremhever ofte at slike internasjonale sammenligninger blir misvisende, fordi tallene ikke er sammenlignbare.

Én innvending er at ulike land har ulike regler for hvor lenge en arbeidstager kan gå sykmeldt før han overføres til andre ordninger.

En annen er at syke arbeids­tagere i en del land kan bli sagt opp, slik at de forsvinner ut av sykefraværsstatistikken og flyttes til arbeidsledighetsstatistikken.

En tredje er at sammensetningen av arbeidsstyrken er ulik. For eksempel blir fraværet høyere jo eldre arbeidstagerne er, og jo flere som jobber i bransjer med tunge belastninger.

Slike relevante innvendinger gjør at debatten om norsk sykefravær ofte blir forvirrende. Hvis det er måleproblemer som gjør at Norge fremstår med høyere fravær enn andre land, er det jo kanskje ikke like påtrengende å jobbe for å få det ned. Et visst sykefravær må vi jo uansett regne med.

Det særnorske sykefraværet kan imidlertid ikke bortforklares med statistiske ulikheter mellom land. Det går frem av en fersk rapport Proba samfunnsanalyse har utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet. I analysen, som omfatter Sverige, Danmark, Finland, Island, Storbritannia og Nederland i tillegg til Norge, korrigerer Proba for mulige feilkilder ved sammenligning mellom land, og konklusjonen er klar:

Forskjellen i sykefravær kan hverken forklares med forskjeller i hvordan sykefraværet måles eller av andre regler for sykemelding. Heller ikke forskjeller i arbeidsstyrken eller andre kjennetegn ved arbeidslivet har vesentlig betydning, ifølge rapporten.

Når forskerne trekker inn alle kontrollvariabler, reduseres riktig nok gapet til noen av landene, men Norge ligger fortsatt klart høyest (se figur). Overfor Danmark og Sverige øker gapet, først og fremst fordi Norge har en «gunstigere» alders- og kjønnssammensetning i arbeidslivet enn naboene.

Proba-rapporten fastslår at det er grunn til å anta at den generøse sykelønnsordningen vi har i Norge er en viktig årsak til at sykefraværet er høyere her i landet enn hos naboene. Rapporten refererer til forsk­ning som viser at fraværet blir høyere jo høyere ytelser den sykmeldte får, og jo mindre arbeidsgiver må betale av sykelønnen.

I Norge er det øredøvende enighet om å bevare dagens ordning. Den innebærer at arbeidstagerne får full lønn ved sykdom i inntil ett år. De første 16 fraværsdagene er det arbeidsgiver som må betale sykelønn, mens folketrygden finansierer lengre fravær.

Blant de politiske partiene er det bare Venstre som såvidt har åpnet for å kutte sykelønnsordningen.

Også arbeidsgiver- og arbeids­tagerorganisasjonene vil heller satse på Avtalen om et inkluderende arbeidsliv enn å kutte sykelønnen, til tross for at effekten av IA-avtalen så langt er temmelig mager.

Det er mange tunge argumenter mot å kutte i sykelønnsordningen. Ett av dem er at det i utgangspunktet særlig vil ramme de lavest lønnede, siden høytlønte ofte har avtale med arbeidsgiver om full lønn under sykdom. Kanskje er det høye fraværet en pris som er verdt å betale.

Debatten om sykelønnsordningen bør uansett ta utgangspunkt i at sykefraværet er spesielt høyt i Norge og at et kutt i sykelønnsordningen etter alle solemerker ville fått fraværet ned.

Hva mener du om sykefraværet? Er sykelønnsordningen for generøs? Diskutér i debattfeltet under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.