For hver arbeidsuke en mann er borte fra jobb på grunn av sykdom, er en kvinne borte drøyt halvannen. Det er lansert metervis med hypoteser om hvorfor det er sånn. Noe skyldes svangerskap, noe skyldes at kvinner og menn har ulike jobber i ulike bransjer. Så langt har forskere likevel ikke klart å finne noen fullgod forklaring på hvorfor forskjellen er så stor som den er, og på hvorfor forskjellen har økt.
Dette er i utgangspunktet en nærliggende forklaring, siden sykefraværet går i været når en kvinne får barn.
Hvis man ser bort fra selve svangerskapet og den første tiden etter fødsel, har riktig nok ikke mødre noe vesentlig høyere sykefravær enn kvinner som ikke har barn, men det kan skyldes en utvelgelseseffekt. Det er ikke tilfeldig hvem som får barn og det kan hende at de som får (mange) barn gjennomgående har bedre helse enn dem som får få eller ingen barn.
Forskerne Sara Cools ved Handelshøyskolen BI, Simen Markussen ved Frischsenteret og Marte Strøm ved Institutt for samfunnsforskning har funnet en metode der de unngår effekten av en slik mulig utvelgelseseffekt.
De tar utgangspunkt i at det finnes én faktor som påvirker hvor mange barn man får og som er helt tilfeldig, nemlig de første barnas kjønn. Foreldre som har fått to barn av samme kjønn har en tendens til å få flere barn, i håp om å få et av motsatt kjønn. Forskerne har sammenlignet gruppen av foreldrene som har to barn etter hverandre av motsatt kjønn med gruppen av foreldre der de to første barna har samme kjønn. Så har de testet om forskjellen i antall barn kan forklare forskjeller i sykefravær eller andre helseindikatorer hos foreldrene i de to gruppene. Men de finner ingen tegn til at kvinner (eller menn) får dårligere helse av å få flere barn.
Kvinner ser heldigvis ut til å håndtere både jobb og barn uten å bli syke av det.
Noen har lansert teorien om at det ikke er den doble jobb/barn-byrden som knekker kvinnene, men at de på toppen må håndtere et stadig sterkere press på kropp og livsstil. Altså en trippel byrde, som ikke rammer menn. Presset på å lykkes på alle livets arenaer er sterkt i mange grupper og spesielt blant unge. At forventninger om et perfekt hjem, en veltrent kropp, vellykkede barn og en lysende karriere skulle gjøre kvinner syke i et slikt omfang at det slår ut i sykefraværsstatistikken, virker likevel ikke veldig sannsynlig.
Men når kvinner har så mange områder de skal lykkes på, har de også mer å spille på. En kvinnes sosiale status står og faller ikke på at hun lykkes på jobben. Slik er det i større grad for menn. Dermed har også menn mer å tape på å være borte fra jobb. Kanskje kvinner derfor i større grad enn menn velger å være borte fra jobben når de er syke. Noen fraværsdager betyr at en småsyk mor ikke får fulgt opp så bra hun hadde ønsket på jobben, men kan til gjengjeld gi rom for å hjelpe minstemann med leksene når han kommer fra skolen.
Tidligere arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) høstet storm da hun lanserte en lignende teori. I Aftenposten viste hun til at mens kvinner gjerne oppmuntrer en syk venninne å være hjemme for å bli frisk, oppfordrer menn typisk hverandre til å komme seg kjapt tilbake på jobb. Noen arbeidslivsforskere burde sjekke ut om Huitfeldt har rett og om kvinner oftere velger fravær. Hvis hypotesen stemmer, er det enda et argument for å styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet.
Anne Kari Haug er journalist i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.