Personer tilknyttet islamistiske ekstremister i Syria planlegger å gjennomføre angrep i Norge en av de nærmeste dagene, fortalte Benedicte Bjørnland, sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste igår.

Ettersom statsministeren og politiledere er kalt hjem fra ferie og omfattende sikkerhetstiltak er satt i verk, er det åpenbart at myndighetene tar trusselen alvorlig. Det skal være første gang på over 40 år at Norges befolkning er gitt en slik offentlig advarsel.

Men ut over alvoret er svært mye uklart. Vi vet, for eksempel, ikke hvor mye politiet virkelig vet, men velger å holde tilbake for å beskytte sine kilder.

Vi vet altså omtrent hvem trusselen kommer fra, men ikke hvor, når og hvorfor, de skal ønske å ramme i Norge.

Tilsynelatende er det absurd: Norge spiller ingen rolle i konflikten i Syria. Det nærmeste man tilsynelatende kan kommer en forklaring er omtrent det amerikanske politikere sa om islamistene etter 11. september-angrepene i 2001: «De hater verdiene våre». Dette virket ikke som noen overbevisende analyse den gang, og gjør det ikke i dag, men vi har altså ikke informasjon som tyder på noe annet.

Det som til gjengjeld er opplagt er at dette er et tragisk resultat av den «arabiske våren». Det som begynte med et demokratisk opprør i Tunisia, har omtrentlig innfridd i landet der det startet, men også bare der. I Libya, Egypt, Yemen og Syria, dit opprøret spredte seg er det krig og lovløshet – eller man er tilbake til start med autoritære ledere.

Det som mange håpet skulle bli en ny start er forvandlet til land der millioner ønsker å komme seg vekk – først og fremst til Europa.

Trekker en linjene tilbake til 2001 blir bildet enda dystrere:

Først forsøkte Vesten, med USA og Storbritannia som pådrivere, og med en del langt mer nølende støttespillere, å gripe inn i Afghanistan og Irak, styrte de stedlige diktatorene og tvangsinnføre demokrati.

Det kostet milliarder, tusener av vestlige soldaters liv gikk tapt og resultatet var i beste fall svært beskjedent.

Så da krigen brøt løs i Syria valgte alle vestlige land å holde fingrene fra fatet.

Nå kan det se ut som om resultatet der blir enda verre: En lovløs trenings- og oppmarsjområde for terrorister, slik Afghanistan og Somalia har vært tidligere, bare enda nærmere Europa.

Det eneste vi med åpenbar fornuft kan gjøre er å forsøke å beskytte oss selv. Forhåpentlig vil PST skremmeaksjon virke og forhåpentlig vil PST-sjef Bjørnland i ettertid gi oss mer informasjon om bakgrunnen for varselet. Når det er 40 år mellom terrorvarslene skapes det skjerpet bevissthet. Hvis det skulle bli årlige eller månedlige beskjeder vil vår årvåkenhet raskt slipes ned.

Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.