I 2007 ble den norske satsingen på bevaring av regnskog lansert på klimakonferansen på Bali. Ti milliarder kroner senere er prosjektet evaluert. På Dagsnytt mandag morgen trakk klima- og miljøminister Tine Sundtoft frem Brasil for å vise hvor stor suksess satsingen har vært.

– Det denne rapporten viser, er at utslippsreduksjonene i Brasil i samarbeidsperioden tilsvarer om lag 60 ganger Norges årlige utslipp. Så vi får store resultater igjen for de pengene vi bruker på dette, sa Sundtoft.

Så enkelt er det likevel ikke.

Brasil er den største mottageren av norske regnskogpenger. 4,6 av de drøyt ti milliardene er gått til Brasil. Reduksjonen i avskoging i landet er imponerende. Men hvor stor ære Norge og norske trekroner skal ha, er mindre klart enn Sundtoft gir inntrykk av.

I evalueringen slås det fast at utslippene fra avskoging i Brasil falt som følge av tiltak landet selv hadde satt inn før 2007 og at det «finnes ingen informasjon som kan illustrere» hva utviklingen ville vært uten den norske støtten til Brasils Amazonasfond.

Det er et resultat som utfordrer tenkningen bak satsingen slik den har vært presentert ikke minst av tidligere statsminister Jens Stoltenberg. Norge skulle betale for dokumenterte resultater i form av redusert avskoging. Det gjør Norge i samarbeidet med Brasil. Men det kan altså tenkes at avskogingen ville blitt redusert like mye uansett.

Betyr det at Norge har sølt bort penger på en eksotisk skogtur? Evalueringen tyder ikke på det. Tvert imot avrundes sammendraget med at de gode resultatene til det norske skogprosjektet er for dårlig formidlet. De norske milliardene har berget trær i regnskogen, men det er ikke godt å si hvor mange eller hvilke.

Avskoging bidrar vesentlig til klimaproblemet. Den norske skogsatsingen i 2007 handlet om å få fortgang i arbeidet for å bremse avskogingen. Det har lykkes. Fremgang på skogområdet er et av de få lyspunktene i klimaforhandlinger som ellers er en ganske dyster forestilling. Evalueringen slår fast at Norge har vært viktig både for å få til fremskritt i forhandlingene og for å utvikle en internasjonal struktur for å fremme skogbevaring.

Brasil var en naturlig partner å starte med. Brasil var i gang, hadde etablert sitt Amazonasfond og ba om internasjonal bistand. Det norske pengeløftet til Brasil ble det første viktige eksempelet på at skogland kan få økonomisk støtte for å redusere avskogingen. Avtalen «økte presset» på Brasil for faktisk å levere resultater, ifølge rapporten. Og pengene Norge betaler til Amazonasfondet, går blant annet til å nye tiltak mot avskoging og for bedre overvåkning som legger til rette for nye reduksjoner i neste omgang.

Brasil-eksempelet bidro til at en rekke andre skogland har begynt arbeidet med å skaffe seg en politikk for skogbevaring. Det viktigste er Indonesia, som Norge har en avtale med. Der er ikke arbeidet kommet like langt, men et moratorium på nye hugstlisenser beskrives som et viktig skritt i riktig retning og samarbeidet har ifølge rapporten bidratt til «god fremgang». Men etter valget i landet er det ifølge evalueringen er en reell fare for at fremgangen i Indonesia kan gå tapt.

Den blå regjeringen har avklart at skogsatsingen skal videreføres. Frem mot 2020 er planen at Norge skal bruke nærmere 20 milliarder kroner til. Evalueringsrapporten viser punkter der strategien bør justeres. Blant annet er erfaringen med å kanalisere penger via FN og Verdensbanken at det går tregt. Så spørsmålet er hvordan Sundtoft vil bruke evalueringen til å gjøre satsingen enda bedre.

Rapporten er i hovedsak positiv for den norske skogsatsingen. Den er noe av det viktigste Norge gjør på klimaområdet. Men suksessen er mer komplisert enn den ofte fremstilles. Det henger ikke norske flagg på annethvert tre i Amazonas.

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.