Terrorgruppen IS, som henrettet den amerikanske journalisten James Foley, nådde ikke sine mål. Før drapet skal gruppen ha forsøkt å presse USA for flere millioner dollar for å løslate ham, uten hell. På videoen av henrettelsen sier bøddelen at det vil komme mer av det samme hvis ikke USA stanser bombingen av gruppens fremrykkende militære styrker. Men noen timer senere bombet amerikanerne på ny.
IS kan til gjengjeld ha oppnådd noe som neppe var hensikten: å drive sammen stater og politikere som normalt ikke tåler hverandre, til samarbeid om å nedkjempe gruppen som nå kontrollerer betydelige deler av Irak og Syria. Frankrike har tatt initiativ til et møte med regionale og globale stormakter for å stanse IS. Amerikanske ledere vil i så fall jobbe sammen med representanter for sine gamle motstandere i Iran og Assad-regimet i Syria.
– Vi kan ikke lenger føre den tradisjonelle debatten om intervensjon eller ikke-intervensjon. Vi må legge en global strategi for å bekjempe denne gruppen, som er velfinansiert, har sofistikerte våpen og truer land som Irak, Syria og Libanon, sier Frankrikes president François Hollande til Le Monde.
Tilbake til barbariet
Det er den ekstreme brutaliteten som har gitt IS suksess, og som nå kan drive deres motstandere sammen. På et vis har den moderne terrorismen kommet til sitt logiske sluttpunkt. På 1960- og 70-tallet skaffet terrorister seg publisitet ved å kapre amerikanske innenriksfly og tvinge dem til Cuba, og ved å sprenge stengte varehus i Tyskland. Det var sjelden noen ble skadet. Siden måtte nye terrorgrupper ta sterkere virkemidler i bruk for å skaffe seg oppmerksomhet. Med IS’ massehenrettelser av vantro, er vi tilbake i barbariet.
Vi har vært der før. Frem til middelalderen var det vanlig at hærførere henrettet beseirede motstandere i hundre- og tusentall. Etter reformasjonen gikk en bølge av religiøs fanatisme over Europa ikke ulik dagens IS. I den tyske byen Münster innførte militante protestanter, ledet av den karismatiske Jan van Leiden, et religiøst diktatur på 1530-tallet – med flerkoneri og henrettelser av påståtte vantro. Det ble for sterkt, selv for felles protestanter, som beleiret byen i et år før den ble inntatt. I januar 1536 ble van Leiden og et par andre ledere torturert og drept på bytorget og deretter hengt opp i jernbur på kirketårnet, til skrekk og advarsel.
Støvler på bakken
Det de mer teknologisk avanserte fanatikerne i IS også har oppnådd, er å trekke USA og president Barack Obama tilbake til Irak. Obama gikk til valg om å trekke landet ut. Han insisterer riktignok på at det ikke skal settes amerikanske militærstøvler på iraksk jord, hvilket trolig er en omgåelse av sannheten. For å lede de laserstyrte bombene, og begrense sivile tap, trengs det spesialsoldater på bakken – så de er der nok.
Men vestmaktene vil i hovedsak begrense seg til å levere våpen, ammunisjon og etterretning, og være flyvåpen til de forholdsvis brukbare kurdiske forsvarsstyrkene og den håpløst ineffektive irakske hæren. Vi er dermed tilbake til en annen periode, den kalde krigen, da stormaktenes oppgjør ble utkjempet i Asia, Afrika og Latin-Amerika med stedfortredere.
Det kan bli blodig, langvarig og ekstremt vanskelig. En hovedårsak til IS’ suksess er de siste årenes vanstyre til sjia-statsminister Nouri al-Maliki, som har ekskludert sunniminoriteten fra maktposisjoner – ikke veldig ulikt slik eksdiktator Saddam Hussein undertrykket sjia-majoriteten. Å gjenreise tilliten blir ikke enkelt.
Utålelig terrorstat
Å forholde seg til president Assad i Syria blir heller ikke lett. Han kan ha et betydelig medansvar for elendigheten, ved at han under opprøret i Syria slapp islamistiske ekstremister ut av fengsel – angivelig for å diskreditere den mer liberale opposisjonen.
Samtidig er altså IS’ herjinger av et slikt kaliber, og nærværet av en «terrorstat» sentralt i Midtøsten så truende, at Vesten vil stanse gruppen. Men prosessen vil ikke bli vakker.
Jernburene på St. Lambert-kirken i Münster, der Jan van Leiden og de andre fanatikerne råtnet, henger der ennå. IS blir forhåpentlig fortere glemt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.