«I think the Russians will gradually react quite adversely and it will affect their policies». «I think it is a tragic mistake».
George F. Kennan, amerikansk diplomat i 1998 om Natos utvidelse østover
Russlands krigføring og destabilisering i Ukraina vil stå øverst på dagsorden under Natos toppmøte i Wales som startet onsdag.
Mens vestlige land er i villrede om hvor langt president Vladimir Putin er villig til å gå, blir vestlige politikere hengt ut av noen av USAs fremste akademikere.
Den som tar hardest i er professor John J. Mearsheimer, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Chicago, gjennom en artikkel i Foreign Affairs. Mearsheimer er det man i statsvitenskapen kaller realist, en skole som legger avgjørende vekt på maktforhold og nasjonale sikkerhetsbehov i internasjonal politikk.
Mearsheimer angriper det vestlige synet om at krisen i Ukraina nesten utelukkende skyldes russisk aggresjon og ønske om å gjenskape det sovjetiske imperiet. Tvert om bærer USA og europeiske allierte et stort ansvar for krisen. Vestlige ledere tok feil i å anta at utvidelsen av Nato ikke ville provosere frem en reaksjon fra Russland. Mearsheimer ber vestlige ledere skifte kurs, ikke jobbe for at Ukraina skal dras mot EU og Nato, men heller for at Ukraina blir en nøytral stat.
Både blant akademikere og politikere ble Nato-utvidelsene diskutert gjennom 1990-tallet. De fleste realister var imot og fryktet at en utvidelse kunne virke mot sin hensikt fordi den kunne føre til et tilbakeslag i Russland. Nasjonalistiske krefter ville kunne komme til makten og føre en mer aggressiv politikk mot Vesten, var advarselen. De fleste liberale var for utvidelse, inkludert mange nøkkelfolk i Clinton-administrasjonen. Nå måtte en ny internasjonal orden etableres etter den kalde krigen, var holdningen. Vestlige ledere mente Russland ville skjønne at en Nato-utvidelse ikke var noe å frykte.
Nato ble utvidet østover i tre runder med i alt 12 nye medlemsland. Den første runden skjedde i 1999 med Tsjekkia, Ungarn og Polen, den andre i 2004 med Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia, mens den hittil siste runden i 2009 gjaldt Albania og Kroatia.
På Nato-toppmøtet i 2008 vurderte alliansen om også Georgia og Ukraina skulle bli med. George Bush-administrasjonen var for, mens Frankrike og Tyskland var mot av frykt for å provosere Russland. Det endte med et kompromiss om ikke å innlede noen formell prosess om medlemskap, men gi en positiv erklæring om at en dag ville de to landene bli medlemmer av Nato. Putins svar var at ble disse to landene Nato-medlemmer, ville det innebære en «direkte trussel mot Russland».
Samme år invaderte Russland Georgia. Putin viste tydelig hvor langt han var villig til å gå for å hindre at Georgia og Ukraina ble medlemmer av Nato. Derfor går nå også Nato på gummisåler i spørsmålet om medlemskap.
Putins opptreden i Ukraina er på denne bakgrunnen helt forutsigbar, mener Mearsheimer. Vesten har beveget seg inn i Russlands bakgård og truer landets strategiske kjerneinteresser.
Vestlige land legger i dag vekt på liberale prinsipper som rettssikkerhet, økonomisk samarbeid og demokrati i sin utenrikspolitikk. Snakk om stormakters legitime sikkerhetsbehov blir sagt å tilhøre den kalde krigen. Enhver stat skal demokratisk kunne bestemme om det vil søke medlemskap i EU eller Nato, er den liberale og idealistiske holdningen.
Amerikanske realister sier i dag «hva sa vi». Krisen i Ukraina viser at en realpolitisk tilnærming gjør Putins handlinger lettere å forstå. Stormakter er alltid sensitive overfor potensielle trusler nær sitt eget territorium. Et Russland, som har opplevd Napoleons hær og Nazi-Tyskland krysse Ukraina for så å angripe, føler seg mer og mer omringet.
Mens vestlige ledere styres av liberale ideer om internasjonal politikk, tenker og handler Putin og hans forbundsfeller som realpolitikere. Det er viktig for forståelsen av krisen i Ukraina.
Sverre Strandhagen er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.