Det tok ikke lang tid før noen sa «Oljefondet» da Jens Stoltenberg denne uken presenterte rapporten «New Climate Economy». En av dem som sa det, var Ingrid Lomelde i WWF Norge. Hun vil at Statens petroleumsfond utland skal investere direkte i fornybar energi.

– Det gir et kraftig signal til verdens finansmarkeder, sa Lomelde til NRK.

Den nye klimarapporten viser hvor store investeringer som trengs i vindmøller, solkraft, vannkraft og annen fornybar energi. Mens fornybar energi har ganske lave driftskostnader når den er bygd ut, trengs det et stort løft for å få utbyggingen gjort. Rapporten peker på at en av sektorens største utfordringer er mangel på investorer.

Finanskrisen fra 2008 bidro til å gjøre situasjonen vanskeligere for utbyggere av fornybar energi. For å redusere egen risiko er bankene blitt mindre villige enn før til å gi lån lang løpetid. Det øker kravet til lønnsomhet i prosjektene. Et vindmølleprosjekt som før kunne nedbetales over 12, men som nå må nedbetales på syv år, kan øke prisen på fornybar energi med 16 prosent eller mer, ifølge rapporten.

Rapporten slår fast at store institusjonelle investorer kan spille en rolle for å få utløst flere fornybarprosjekter. Den peker helt eksplisitt på det norske Oljefondet er så stort at det «kan være istand til å håndtere risikoen ved å investere mer i lite omsettelige verdipapirer og fremvoksende markeder».

Oljefondet har allerede tatt et skritt utenfor aksjemarkedet gjennom åpningen for investering i eiendom. WWF og flere andre mener det neste skrittet må bli å åpne for investeringer i infrastruktur, som for eksempel en solenergipark.

Oljefondets størrelse, som fremheves i den nye rapporten, er ikke nødvendigvis et godt argument. Skal Oljefondet involvere seg direkte i investeringer i et solcelleprosjekt i Afrika eller en vindmøllepark i USA, krever det en ny type kompetanse. Kostnadene kan fort bli store og risikoen høy. Det vil dessuten være mer krevende å finne ut hvor vellykket investeringen er enn når fondet kjøper aksjer og kan måle seg mot indekser på verdens børser.

Samtidig skjer det ting i finansmarkedet som snart kan gjøre det mer aktuelt for investorer som Oljefondet å investere i fornybar energi.

En av dem er utviklingen av grønne obligasjoner for å finansiere et enkelt prosjekt eller en samling prosjekter. En annen er fremveksten er såkalte YieldCos, selskaper med eierandeler og obligasjoner i forskjellige prosjekter. Begge deler kan være enklere å gå inn i for store investorer enn direkte investeringer i prosjekter. Ifølge rapporten kan slike nye kilder til finansiering av en vindmølle- eller solpark i USA og Europa senke prisen på fornybar energi med opptil 20 prosent.

Men det er et stykke frem. For eksempel er YieldCos ifølge rapporten foreløpig ikke utviklet slik at store institusjonelle investorer føler de trygt kan plassere pengene sine i dem. Rapporten peker derfor på at myndighetene må bidra til å utvikle markedet først. Konkret vises det til at grønne infrastrukturbanker, som flere land har opprettet for å fremme slike investeringer, kan bidra til det. Også institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har en rolle å spille. Det samme kan gjelde det nye grønne klimafondet, som Norge neste uke gir 200 millioner kroner til.

Rapporten viser at Oljefondet kan bli en viktig investor i fornybar energi. Men noen anbefaling om at Oljefondet skal rett ut på fornybareventyr, inneholder den ikke. Så lenge målet er trygg og langsiktig avkastning, viser rapporten tvert imot at det er et stykke frem før Oljefondet kan kaste seg ut i solskinn og bris.

Les også:

Optimismen stuper i bredriftene på Vestlandet
Så mye kan boligprisene stige  
Solgte elbiler for 1,3 milliarder kroner (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.