EDINBURGH: Storbritannias makthavere pustet lettet ut i dag morges - mens kiltkledde nasjonalister og støttespillere fra andre regioner i Europa som gjerne vil bli egne land tuslet hjem fra utendørs valgvake ved Holyrood i Edinburgh, det skotske parlamentet. Rett etter klokken seks, lokal tid, godtok Alex Salmond, Nasjonalistpartiets leder at Skottland hadde sagt nei - med 55 mot 45 prosent, mer enn meningsmålerne hadde spådd. I Skottlands største by, Glasgow, var det flertall for uavhengighet, mens det var nei-flertall i hovedstaden Edinburgh.
Da Storbritannias statsminister David Cameron for to år siden lovet at Skottland skulle bestemme over å bryte båndene med England virket utfallet gitt. Flertallet på meningsmålingene mot selvstendighet var massivt. En måling viste at mens skottene sa nei til uavhengighet, syntes et flertall engelskmenn det var en god ide. Økonomisk støtte fra sentralregjeringen gir de skotske reginale myndighetene mer å rutte med til helse og velferd enn briter sør for grensen, noe mange har funnet urimelig.
Etterhvert som valgdagen nærmest seg krympet forspranget, og et par målinger de siste ukene har vist et knapt flertall for ja-siden. Resultatet var en sluttkampanje fra unionstilhengerne som etterhvert virket nærmest paniske. Lederne for de to regjeringspartiene, de konservative og liberaldemokratene pluss opposisjonspartiet Labour dro nordover. Tidligere statsminister Gordon Brown, selv skotte, kastet seg tungt inn i valgkampen. Det toppet seg med et felles løfte fra de tre partiene om både å gi skottene mer selvstyre enn de allerede har og større overføringer.
Det mest effektive var likevel trolig en blanding av trusler og dommedagsprofetier om hvor elendig et uavhengig Skottland ville klare seg økonomisk. Mye tyder på at de aller fleste tvilerne til slutt falt ned på nei-siden.
Unionen vil likevel endres. Skottene vil få noe mer selvstyre enn de allerede har, blant annet med større myndighet til å heve og senke skattter.
Det er imidlertid klare grenser for hvor mye myndighet og penger Cameron kan gi skottene. Klagene er allerede høye fra områder i Nord-England som mener overføringene nordover er urimelige. I tillegg kommer det demokratiske spørsmålet. Med sitt lokale parlament velger skottene i dag representanter som blant annet styrer skole og helsevesenet. Samtidig velger de representanter til parlamentet i London som styrer tilsvarende områder for England - som ikke har noe lokalt parlament. Neste fase kan dermed bli en konstitusjonell debatt som vil gjøre Storbritannia - England, Skottland, Wales og Nord-Irland - til mer av en føderalstat.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.