«The only way to get rich from a self-help book is to write one.»

Christopher Buckley

Prinsesse Märtha sjokkerte forrige uke nasjonen ved å gå god for britiske Lisa Williams som hevder at hun kommer i kontakt med de døde. Både englekontakt og rituell påkalling av lik i store forsamlinger fremstår for mange av oss som temmelig ekstreme saker. De svindyre dødsseansene fra scenen er også med rette blitt fordømt som svindel på potensielt sårbare menneskers bekostning.

Likevel går det an å se prinsessens eskapader som et randsonefenomen i det vi i stort kan betegne som selvhjelpsindustrien. Den kommer i et utall varianter og har dype forgreninger langt inn i både normalbefolkningen og det gemene arbeidsliv. Selvhjelp og inspirasjon i form av foredrag, kurs, seminarer, toppsjefbøker og prestasjonslitteratur shopper nemlig i de samme bunnløst lukrative markedene: vårt sug etter mening, selvfølelse og – ikke minst – suksess.

Et avgjørende premiss for at selvhjelpskontrakten skal virke er tro. For tror du ikke at det finnes lett kopibare oppskrifter på suksess, at det er mulig å «snu frustrasjoner på 1-2-3», at å gjennomgå en helvetesuke vil gjøre deg til superyter på jobben, eller at det er mulig å komme i kontakt med døde mennesker, så vil du heller ikke kjøpe produktet. Tro er del av pakken.

Det er mye uro i arbeidslivet. Moderne kunnskapsarbeidere skal ikke bare utføre et stykke ærlig arbeid, de skal også realisere seg selv gjennom jobben, og aller helst nå stadig høyere nivåer av både lykke og suksess. Man kan bli nevrotisk av mindre. Og det er det også mange som blir.

En fersk undersøkelse fra Silicon Valley viser for eksempel at mange unge gründere sliter med angst og depresjoner. De ultrakompetitive arbeidsforholdene krever sitt. Hos de fleste av oss bygger ikke «vinn eller forsvinn»-kulturer en robust psyke. Men i selvhjelpsverden finnes ingen kontekst.

Ifølge et essay i Tidsskrift for norsk psykologforening signert forsker og retoriker Kristian Bjørkdahl, ser selvhjelpere på mennesker som «atom-individer» som forventes å finne all motivasjon i seg selv. Bjørkdahls prosjekt går ut på å lese én selvhjelpsbok i uken gjennom hele 2014. Til slutt vil han destillere selvhjelpsgenrens essens og skrive sin egen ultimate selvhjelpsbok med tittelen: «Hvordan leve livet». Han har blant annet pløyd seg gjennom superbestselger Erik Bertrand Larssens bøker «Helvetesuka – 7 dager som vil forandre livet ditt» og «Hvordan bli best med mental trening», Napoleon Hills «Think and grow rich» og «The Secret» av Rhonda Byrne.

At sosiale og politiske sammenhenger er tabu i bestselgerlitteraturen er et hint til den smarte selvhjelper-in-spe. Man selger rett og slett ikke inspirasjon og selvhjelp ved å sette ting inn i sammenhenger, og særlig ikke de komplekse. Det er DU som kan forandre livet ditt, og DU kan begynne NÅ, bare du gjør SÅNN.

Inspirert av dette og av Lisa Williams har jeg derfor fått en idé. Kanskje et medium kunne hjelpe stressede teknologigründere med å komme i kontakt med Steve Jobs? De som åpner seg for ideen og tror hardt nok, kan garantert få noen gode råd. Etterhvert kan man utvide stallen. Det finnes helt sikkert flere avdøde businessguruer man kunne ha nytte av å snakke med. Henry Ford, for eksempel. Vel er hans fabrikkmetoder en smule utdatert, men T-Ford-oppfinneren vet trolig en god del om disruptive teknologier og hvordan innta massemarkeder. Høyaktuelt den dag i dag. Og Frederick Winslow Taylor – mannen bak «Scientific management» og ideene om at alt arbeid kan måles og ikke minst – effektiviseres. Han er et regelrett funn for frustrerte sjefer i offentlig sektor. Dem er det mange av. Selvfølgelig vil slike kontakter koste litt, men det kan det fort være verdt. Anyone?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.