Regjeringen vil ikke slippe lærere med lavere karakter enn 4 i matematikk fra videregående skole løs på den oppvoksende slekt. I norsk og engelsk derimot, holder det fortsatt med 3. Det lyder merkelig. Er ikke gode språkkunnskaper så viktig? At valget falt på matte, og foreløpig bare dette faget, har en grunn som ikke står med like fete typer i pressemeldingen. Et slikt krav ville nemlig få lærerløftstrategien til å sprekke totalt i sammenføyningene. For hvordan skal man løfte lærere som ikke finnes? Et firerkrav i norsk alene ville diskvalifisert halvparten av dem som kom inn på studiet i 2013. Det er ille nok med det varslede mattekravet som ville ha medført stengte dører for tre av ti. Derfor går regjeringen trinnvis frem. Det er lurt, men illustrerer også hvilke formidable utfordringer som ligger i å gjøre om ord til handling på dette feltet.
Forelesningssalen på Høgskolen i Oslo og Akershus var smekkfull da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg igår la frem regjeringens lenge bebudede lærerløft. Her står mye på spill, og Isaksen listet opp en rekke tiltak – de fleste plasserbare under overskriften «mer kompetente lærere.»
Det andre hovedforslaget vil også paradoksalt nok tappe klasserommene for lærerressurser, ihvertfall på kort sikt. Utrolig nok er det nemlig slik at norske lærere ikke har utdannelse innen de fagene de underviser i. Hver femte mattelærer har aldri studert matematikk spesielt, og hver tiende norsklærer har ikke norskfordypning. Nå skal det bli et krav, ikke bare for nye studenter, men også for lærere som er i jobb. Åtte-ni milliarder i løpet av en tiårsperiode skal svis av på obligatorisk oppgradering av lærere. Barneskolelærere skal avkreves minst 30 studiepoeng i norsk, engelsk eller matematikk dersom de underviser i disse fagene. Det tilsvarer et halvt års fulltidsstudier. Ungdomsskolelærere skal avkreves det dobbelte. Dette er gode tiltak, men de kan bli tøffe å gjennomføre, selv i løpet av en tiårsperiode.
Norsk skole er på utgiftstoppen i OECD, bare slått av Sveits og USA. Samtidig står problemene i kø. Norske elever gjør det i høyden middelmådig på Pisatester, det er stort frafall i lærerutdannelsen og en massiv strykprosent, et stort antall nyutdannede lærer slutter i jobben før fem år er gått. Aller mest alvorlig er det at hver tredje elev i videregående skole faller ut, flest fra yrkesfagutdanningene. Fra hvilken side begynner man å løfte i en slik situasjon?
Målet på hva som er en bedre skole er ifølge regjeringen at elevene lærer mer enn før. De skal ikke bli gladere, mer sosiale, mer demokratisk anlagte eller mer «gagns menneske» enn før – de skal LÆRE mer enn før. Det er bra. Og enda bedre: Her hører vi ikke et eneste ord om «ansvar for egen læring.» Oppskriften er derimot mer faglig kompetente lærere. Det er i tråd med skoleforskning. Jo bedre faglig skolert læreren er, jo større læringsutbytte har elevene.
Men det betyr ikke at oppgradering av læreres faglige nivå vil løse alle problemer. Adferdsproblemer blant barn i den ordinære skolen har økt. Mange lærere føler seg minst like mye som sosialarbeidere som faglærere. I tillegg har elevers rettigheter blitt styrket vis-à-vis læreren de siste tiårene. Det er ikke et stort poeng at lærere skal bli bedre i matte og norsk hvis de ikke får lov til å sende bråkete elever ut av klasserommet slik at de kan konsentrere seg om undervisningen.
Lærerløftet vil trolig gjøre situasjonen verre før den blir bedre. Skal Isaksen og kompani få med seg lærerne på laget, gjør de lurt i å også antyde hvilke oppgaver som skal ut, inkludert hodeløs rapportering. På den måten kan lærerne konsentrere seg om mål nummer én: At elevene lærer mer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.