Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

DEBATT. Helge Lunds nye jobb i BG Group og lønnen har får bidrar til at lederlønndebatten i Norge kommer til overflaten igjen. Foto: Per Thrana.
DEBATT. Helge Lunds nye jobb i BG Group og lønnen har får bidrar til at lederlønndebatten i Norge kommer til overflaten igjen. Foto: Per Thrana. les mer

Kommentar

Lunds lønnsfest

Helge Lunds lønnsbetingelser i BG Group får en gjennomsnittlig norsk lederlønn til å se ut som et julegratiale og knapt nok det.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Politikere som hisser seg opp over norske lederlønninger, bør ta seg en tur til utlandet.

DN skrev forleden at en rekke toppsjefer i statlige selskaper tjener mer enn statsminister Erna Solberg. Én av dem er Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Han mottok ifjor en godtgjørelse på totalt 6,9 millioner kroner.

«Det er ingen tvil om at endel av disse lønningene er utover det som er akseptabelt, uttalte Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen.

I de delstatlige selskapene er lønnsnivået enda høyere. Den nylig avgåtte Statoil-sjefen Helge Lund, fikk ifjor utbetalt 14 millioner kroner i lønn og bonus.

Forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå stiller seg tvilende til at det finnes overbevisende begrunnelser for at toppledere skal tjene flere millioner kroner.

«Den vanligste begrunnelse som blir gitt, er at man konkurrerer med utlandet om de beste hodene. Det foreligger imidlertid ikke overbevisende forskningsresultater som bekrefter denne påstanden,» sa Aaberge til DN i forbindelse med lønningene til de statlige lederne.

Det er godt mulig. Men her trenger man muligens ikke så mye forskning for å få  påstanden bekreftet.

Det finnes noen norske toppledere ute i verden. Thomas Borgen i Danske Bank er en av dem. Pål Kibsgaard-Pedersen i oljeserviceselskapet Schlumberger en annen. Og nå rapper altså det britiske olje- og gasselskapet BG Group Helge Lund fra Statoil. De tjener alle langt mer ute, enn det de ville gjort i tilsvarende stillinger hjemme.

Lund får en lønnspakke som det første året kan gi over 180 millioner kroner. I løpet av fem år kan han få ut 890 millioner kroner. Det skal sies at mange av millionene er knyttet til Lunds prestasjoner og kursutviklingen i BG Group. Det finnnes nok heller ikke så mange norske toppledere av Lunds kaliber.

Men å hevde at markedet for norske toppledere er helt isolert fra resten av verden, blir en stadig mer krevende øvelse. Det er antagelig en grense for hvor mye moderasjon norske politikere kan få til når de samtidig insisterer på at staten skal være stor eier i noen av landets største bedrifter. 

En annen målestokk på verdien av toppledere i børsnoterte selskaper, er å bruke endringen i markedsverdi når sjefer kommer og går. Da Lunds avgang ble annonsert i dag, gikk Statoil-aksjen rett i bakken, mens aksjen til BG Group steg.

Forvalteren Peter Warren tvitret i morges en melding om at markedets prislapp på Helge Lunds hode dermed kunne anslås til 24 milliarder kroner.

Det betyr selvsagt ikke at Lund bør ha en lønn i den størrelsesorden, eller at det er en god idé for norske selskaper å by opp sjeflønningene til britisk nivå.

Men det illustrerer et viktig poeng. Hvem som sitter på toppen betyr noe. Og det ser ut til å bety en god del mer enn kritikerne av norske lederlønninger liker å innrømme.

Det forklarer også hvorfor styret i det britiske gasselskapet tilbyr Lund vilkår som i norsk sammenheng nesten blir absurde.

En kan innvende at aksjekurser alltid påvirkes av en rekke forskjellige faktorer og at de derfor er et problematisk mål på bidraget fra selskapets sjef. Det er et godt dokumentert problem, blant annet når det gjelder aksjebasert kompensasjon.

Likefullt er kursreaksjoner blitt brukt nettopp i forskning på lederlønninger.

Bang Dang Nguyen ved Universitetet i Cambridge og Kasper Meisner Nielsen ved Hong Kong-universitetet så nylig på hva som skjedde med et selskaps aksjekurs når topplederen døde.

Det de fant, ifølge tidsskriftet The Economist, var at en god del toppledere i utvalget (amerikanske børsnoterte selskaper i perioden 1991-2008) var overbetalte, men bare 42 prosent av dem. Slik forskerne definerte det, var en sjef overbetalt dersom han eller hun tjente mer enn sjefene i tilsvarende selskaper, uten at dette ble kompensert for i form av høyere avkastning til eierne.

Det mest interessante var at topplederne med de aller høyeste lønningene, også var dem som ga aksjonærene mest valuta for pengene.

Hvorvidt Lund vil innfri forventningene til sin nye arbeidsgiver, gjenstår å se. Men det ser ut til å være liten tvil om at han har gjort seg fortjent til den, i internasjonal målestokk, nokså beskjedne godtgjørelsen han fikk i Statoil.

Bård Bjerkholt er kommentator i Dagens Næringsliv

bard.bjerkholt@dn.no

STATOIL ASA

Omsetning Vis alle regnskapstall

Les mer

Kilde: Proff.no

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Kommentarer Statoil Lederlønninger Kommentar
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå