Torsdag og fredag avholdes et av de viktigste møtene for norsk klimapolitikk denne høsten. Norge er ikke med.

På et toppmøte i Brussel skal lederne i EU-landene forsøke å bli enige om unionens klimamål for 2030. Det blir også EUs bidrag til en internasjonal klimaavtale.

Frem til 2020 har EU tre mål: 20 prosent kutt i utslippene sammenlignet med 1990. 20 prosent fornybar energi. 20 prosent mer energieffektivitet.

Europakommisjonen har foreslått at EU fortsatt skal ha tre mål. Uenigheten handler både om hvor ambisiøst EU skal være, hvor mange klimamål EU skal ha og hvor bindende målene skal være for medlemslandene. Land i øst – særlig kullandet Polen – står mot land i vest og nord:

  • Et felles mål om å kutte utslippene med 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Målet for 2020 er et kutt på 20 prosent. Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia er blant landene som mener målet bør være «minst 40 prosent».
  • Et mål om at andelen fornybar energi skal opp til 27 prosent. Tyskland og Danmark vil ha 30 prosent som mål, mens Tsjekkia og flere østeuropeiske land vil ha et ikke-bindende mål.
  • Et indikativt mål om å bli 30 prosent mer energieffektivt sammenlignet med prognosene for utviklingen fremover. Storbritannia og Kypros vil ikke ha noe mål for energieffektivisering, østeuropeiske land vil ha et ikke-bindende mål, mens Portugal, Tyskland og Danmark vil at målet skal være bindende.

Utfallet på fredag kan bli at EU-landene samler seg om det som tross alt er viktigst: Målet om å kutte utslippene med 40 prosent, mens målene om fornybar energi og energieffektivisering blir mindre forpliktende. For klimapolitikken kan det være en fordel.

EUs viktigste klimatiltak er ordningen med klimakvoter for industrien. Men i dag fungerer kvotesystemet bare delvis. Riktignok sikrer kvotesystemet at utslippene holdes under taket som er satt. Men når prisen er så lav, stimulerer kvotesystemet i liten grad til omstilling i klimavennlig retning.

Kvotesystemet burde vært strammet inn for lengst. Men satsingen på fornybar energi og energieffektivitet er nærmest blitt en unnskyldning for å la kvotemarkedet forfalle. EU har latt det ene klimamålet slå det andre i svime.

Uten forpliktende mål for fornybar energi eller energieffektivisering blir klimapolitikken i enda større grad avhengig av et effektivt kvotesystem. I utkastet til beslutning ligger det at antallet kvoter skal trappes ned raskere. Nå reduseres antall kvoter med 1,74 prosent hvert år. Fra 2021 økes det til 2,2 prosent.

Det er nødvendig, men ikke nok. Prisen er lav fordi markedet flyter over av kvoter. Europakommisjonen har derfor foreslått å innføre det som kalles en stabilitetsreserve. Det innebærer at kvoter som skulle vært auksjonert ut, holdes tilbake så lenge det er et stort overskudd av kvoter i markedet. Slik skal prisen presses opp og klimavennlige valg bli mer lønnsomme.

Analyseselskapet Thomson Reuters Point Carbon mener tiltaket vil ha ganske stor effekt. Med stabilitetsreserven anslår selskapet at kvoteprisen blir i gjennomsnitt 23 euro per tonn i perioden 2021 til 2030. Uten stabilitetsreserven er anslaget 14 euro per tonn, altså 40 prosent lavere. I dag ligger prisen rett over seks euro.

Forslaget om å reparere kvotemarkedet skal ikke behandles på toppmøtet i slutten av denne uken. Det er allerede sendt inn i EUs snirklete system for lovgivning. Men toppmøtet kan gjøre det enda viktigere at det blir vedtatt.

Dette forslagets skjebne og konklusjonen fra EU-toppmøtet får direkte konsekvenser for Norge. Halvparten av norske utslipp er omfattet av EUs kvotesystem. Joda, budsjettforhandlingene i høst blir viktige for norsk klimapolitikk. Men vel så viktig blir det som skjer i Brussel. Det høres bare sjelden slik ut i norsk klimadebatt.

Les også:
- Dette er helt «House of Cards»
Ny rapport sår tvil om elektrifisering av Utsira
Statoil med nytt oljefunn i Nordsjøen  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.