Når en sekstiåtter som den nypensjonerte Fritt Ord-sjefen Erik Rudeng roper «Heia Siv!», er det verdt å lytte. Hyllesten til finansministeren kom under Kulturrådets årskonferanse på onsdag. Regjeringen vil utvide ordningen der gaver fra private givere til kulturinstitusjoner utløser statlige tilskudd. Den jobber også med en plan for skattefradrag for gaver til kulturinstitusjoner. Rudeng har mast om dette i 30 år.
Det er noe pussig med den borgerlige regjeringens kulturpolitikk. Kulturminister Thorhild Widvey er blant kollegiets minst populære. Det er vanskelig å forstå, selv om mediene klager uforholdsmessig mye over kutt som rammer dem selv. Widvey kom til dekket bord.
De rødgrønne fordoblet kulturbudsjettet på åtte år. Likevel fastslo regjeringens evalueringsutvalg at det ikke hadde blitt spesielt mye mer kultur for pengene. Milliardene har forsvunnet til lønn, pensjon, nybygg og byråkrati.
Det lå an til en formidabel ryddejobb.
Ta talentene. Regjeringen blir kritisert for å satse penger på utvikling av norske topptalenter. Jammeren er vrien å forstå. De rødgrønne etterlot seg et system der man aldri tidligere har utdannet så mange kunstnerspirer – men uten å få frem nok topper.
Norske orkestermusikere har noen av verdens beste arbeids- og lønnsvilkår, men stadig færre nordmenn når opp i konkurransen om jobbene. Det finnes ikke noe sosialdemokratisk ved et prøvespill. Den beste får jobben, og arbeidsmarkedet er internasjonalt. I Bergen Filharmoniske Orkester er annenhver musiker i dag utlending. I Operakoret er færre enn fire av ti sangere nordmenn. Av Nasjonalballettens 59 dansere er hver fjerde norsk – og seks av de norske slutter snart. Skjevheten forsterkes ved at halvparten av dem som kommer inn på masterstudiet i musikk ved Musikkhøyskolen og Grieg-akademiet, er utlendinger. Det er prøvespill der også. Utdannelsen er i motsetning til i nesten alle andre land gratis.
Å søke ordninger der norske talenter blir utviklet såpass at de kan konkurrere effektivt om jobbene norske skattebetalere finansierer, burde knapt være kontroversielt.
Eller ta jakten på private penger. Det norske kulturbudsjettet har gått gjennom taket, mens kulturbudsjettene i nesten alle andre europeiske land er kuttet til beinet – og enkelte steder adskillig mer. Krisen har lært kulturen å jakte etter private penger. Noen er blitt svært flinke. Retorikken er endret og markedstilpasset. Dette påvirker norske kunstnerne og kulturbyråkrater – de treffer jo kolleger på internasjonale konferanser.
Under Kulturrådets treff argumenterte billedkunstneren Vibeke Tandberg og noen få andre, som om de hadde steget direkte ut av en tidskapsel fra 1970-tallet: Staten og stort sett bare den, kan sikre den frie kunsten.
Men de var unntak. Gammelraddisen Rudeng jublet over de nye signalene. SVs Bård Vegar Solhjell sa at han ikke hadde noe imot private penger, så lenge det ikke førte til kutt i offentlige overføringer.
Likevel klarer altså ikke kulturminister Widvey å selge noe så opplagt som at ulike finansieringskilder gir et større mangfold av tenkemåter og prioriteringer, enn hvis nesten alle pengene skal fordeles av byråkrater og kunstnerorganisasjonenes apparatsjiker.
Konferansen ga noe av forklaringen. Widvey taler som om hun leser opp et manus skrevet av en av Kulturdepartements tørreste byråkrater på en dårlig dag. Hun klarer ikke å svare vettig på spørsmål. Statssekretæren, eks-operasanger Bjørgulv Vinje Borgundvaag, er adskillige hakk bedre, men han er altså nummer to.
Politikk er prioriteringer, men også salg og fremføring. Etter åtte år med pengedryss, men med tilnærmet politisk fobi mot toppkvalitet som et mål i seg selv, burde kunst og kultur være en politisk vinnersak for de blå.
Regjeringen har bare seg selv å takke for fiaskoen.
Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv
Les også:
Sjeføkonom ut mot momsfri netthandel
Kutt i lørdagsposten kan bli dramatisk for avisene
Fredriksen sluker gassrederi
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.