Før folkeavstemningen om skotsk uavhengighet i september handlet mye av debatten om olje. Nasjonalistleder Alex Salmond ble anklaget for å budsjettere med altfor høye oljeinntekter fra Nordsjøen. Et flertall hørte på advarslene. De angrer neppe i dag. Etter at skottene sa nei har oljeprisen stupt. Salmond kunne allerede sittet med et alvorlig forklaringsproblem.

Salmonds slipper. For en håndfull andre statsledere blir det brutalt politisk alvor hvis oljeprisen stabiliserer seg omtrent der den ligger nå – eller faller enda lavere.

Noen, som Venezuelas Nicolás Maduro, risikerer å gå med i dragsuget. Andre, som Russlands Vladimir Putin og Irans Hassan Rouhani, kan bli tvunget til å føre en mer medgjørlig utenrikspolitikk. For en tredje gruppe stats­ledere, som Narendra Modi i India og Joko Widodo i Indonesia, gir det mulighet til på en noenlunde smertefri måte å fase ut økonomisk ødeleggende energisubsidier.

Oljeprisfall kan ha rystende politiske konsekvenser for land som har gjort seg avhengig av stoffet. Det mest dramatiske eksempelet er supermakten Sovjetunionen. Olje var og er Russlands viktigste eksportvare. Oljeprisfallet på 1980-tallet blir brukt som en av hovedforklaringene på Sovjet-imperiets kollaps.

Omvendt har Vladimir Putin styrt gjennom en epoke med rekordhøye priser, men nå kan det altså være slutt. Olje- og gassinntektene står for 70 prosent av landets eksport og dekker halvparten av statsbudsjettet.

Problemene for Putin er ikke akutte. Russland har store valutareserver, men i løpet av et år eller to vil det begynne å svi – særlig hvis den økonomiske pinen forsterkes av fortsatte vestlige sanksjoner. Bank of America spår at Russlands økonomi vil krympe med 1,5 prosent i 2015.

Vesten har satt på sanksjonsklemmene for å tvinge Putin til en mindre aggressiv utenriks­politikk, hittil uten virkning. Eventyrene i Ukraina og andre steder har bare gjort ham mer populær innenlands. Det spørs hvor lenge dette holder, hvis oligarkene rundt Putin og russere flest opplever at en lang økonomisk oppgangsperiode snus til nedgang. Putin kan svare med å skru opp den politiske retorikken enda noen hakk, men hans handlingsrom kan begrenses: Mindre penger vil også bremse den storstilte militære opprustningen i Russland.

Et annet land under vestlige sanksjoner er Iran, landet med verdens fjerde største oljereserver. Regimet er i konflikt med Vesten på grunn av landets atomprogram.

Høye oljepriser har bidratt til å heve levestandarden og skape en voksende, urban og velutdannet middelklasse, som har endret samfunnet. Iran er i dag hverken et demokrati eller et teokratisk diktatur. Trangere tider vil øke presset mot president Rouhani til å inngå et kompromiss om atomprogrammet.

Utsiktene for president Maduro i Venezuela er langt mørkere. Etter år med vanstyre trenger regjeringen en oljepris på 120 dollar fatet for å balansere bøkene. Det er varemangel, og landet opplevde i vår omfattende demonstrasjoner mot regjeringen, med flere titall døde.

Nå kan det gå fra vondt til virkelig ille.

For andre gir det en historisk mulighet. Organisasjoner som Verdensbanken og OECD har jevnt og trutt gitt råd til store fattige land om å kutte energi­subsidier og bruke pengene til utviklingsfremmende tiltak. Energisubsidiene tar 20 prosent av statsbudsjettet i Indonesia og 14 prosent i India. Prisfallet gir mulighet til å fase dem ut, uten at det går altfor hardt ut over mottagerne.

For verdensøkonomien er effekten av en varig oljepris på rundt 80 dollar fatet anslått til å gi astronomiske 4430 milliarder kroner i årlige besparelser. Penger kan brukes på annet enn å kjøpe energi – og stimulere til en ekstra økonomisk årlig vekst på mellom 0,5 til 1,0 prosent. Etter år med krise og nedgang kommer det på et beleilig tidspunkt.

Det vil være tapere, som skifergassindustrien i USA, regjeringen i Nigeria (som trenger alle penger de kan få for å skape utvikling) – og ansatte i den norske oljenæringen, som risikerer å miste jobben. I klimastrevet kan lave oljepriser forsinke overgangen til fornybar energi. Oljeprisen har også historisk være ekstremt vanskelig å spå, og ting kan snu igjen.

For svært mange av jordens milliarder vil imidlertid oljeprisfallet oppleves som godt nytt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.