I may not have a lot to give
but what I got I’ll give to you
«Can’t buy me love», The Beatles
Denne uken har det vært skrevet om kaos. Det har vært meldt om brudd. Om krise og timeout. Budsjettet for 2015 er ikke på plass. Kanskje får vi i løpet av neste uke svar på spørsmålet: Kan Erna Solberg kjøpe seg kjærlighet? Og hvor varig er den?
Dramatikken er litt oppskrudd av rastløse medier. Noe kaos er det ikke. Det er budsjettforhandlinger. Den slags tar tid. Etter åtte år med flertallsregjering er den slags uvant. Under den rødgrønne flertallsregjeringen var budsjettet ferdig da det ble lagt frem. Det ble knapt flyttet på en million på Stortinget. Nå må regjeringspartiene forhandle om milliarder med Venstre og Kristelig Folkeparti.
Så det er ikke kaos. Dette er hva som er normalt i norsk politikk – og demokratisk sett ganske sunt. Når budsjettet må igjennom en reell prosess på Stortinget, gir det flere en mulighet til å påvirke enn da hele budsjettbehandlingen i realiteten skjedde bak regjeringens lukkede dører.
Helt normalt er det likevel ikke. For det er mer enn bare neste års statsbudsjett som står på spill. Det er en budsjettforhandling med «ny konstellasjon og selve borgerlige prosjektet som innsats», slik historiker Hallvard Notaker, som skrev Høyres historie 1975-2005, påpekte på Twitter denne uken.
Det handler om Ernalands fremtid.
Borgerlig samarbeid har en tradisjon for før eller siden å gå i indre oppløsning.
Høyre-leder Erna Solbergs store seier ved valget ifjor var ikke bare at hennes eget parti gjorde det så godt. Hennes bragd var at hun til slutt – etter flere års tålmodighet – klarte å bygge en slags allianse. En skjør allianse, men likevel.
Ved valget i 2009 var det bare Høyre som garanterte at et nytt flertall skulle gi en ny regjering. Ved valget ifjor lovet Venstre og KrF – og nesten Fremskrittspartiet – det samme. Forhandlingene i Nydalen endte i en unik samarbeidsavtale mellom to partier i regjering og to partier utenfor. Det har aldri før vært laget en lignende avtale mellom partier som ikke sitter i regjering sammen.
Dette er hva Solberg har jobbet for i så mange år. Og dette er grunnlaget hun har for å oppfylle det som er hennes drøm: Ikke fire år som statsminister, men åtte.
Solberg er ikke alene om å ha investert mye i samarbeidet. Det vil være en felles fallitt for de fire partiene hvis de ikke blir enige om budsjettet på en ryddig måte. Det holder ikke at de klarte å oppfylle løftet til velgerne om å gi landet ny regjering. Landet må ha et budsjett også. Men Solberg er den som har investert mest.
Borgerlig samarbeid har en tradisjon for før eller siden å gå i indre oppløsning. Utfordringen for Solberg handler derfor om mer enn å få til en budsjettavtale. Hun bør helst ha en avtale som forsterker den alliansen hun ifjor klarte å få til å henge sammen takket være felles frustrasjon etter åtte rødgrønne år – og en god dæsj politisk hobbylim. Spørsmålet de fire partiene bør kunne svare på når budsjettet er klart, er ikke bare hva de har oppnådd hver for seg, men hva de har oppnådd sammen.
Midt under de intense budsjettforhandlingene er det naturlig nok ikke mye snakk om den slags. Men det har ikke vært lett å se tidligere i høst heller. Et eksempel er at noe de fire i utgangspunktet har felles, nemlig å redusere formuesskatten for å legge til rette for norsk eierskap og næringsliv, er endt som en kranglesak der Arbeiderpartiet er eneste vinner.
Det er ikke bare fremtiden for Ernaland som står på spill. Det handler også om hvordan det skal gå med Siv Jensens prosjekt. Med henne er Frp blitt regjeringsparti for første gang. Frem til budsjettet ble lagt frem, gikk det ikke så verst. Nå klager hennes egne på usosial profil. Velgere faller fra. Og Frp har blinket ut bilavgiftene som sin viktigste sak – en sak de visste ville gi trøbbel med Venstre. Nå vil enten Frp eller Venstre ende som taper. Det kan ikke hevdes at de spiller hverandre gode.
Ingen kunne regne med at Ernaland skulle bli en fornøyelsespark. Det er tross alt politikk det handler om. Men akkurat nå er det utvilsomt mest underholdende for dem som står utenfor og ser på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.