Etter en dårlig måned henter Høyre Torbjørn Sølsnæs fra pr-byrået First House som rådgiver for stortingsgruppen. Civita-sjef Kristin Clemet mener regjeringen har kommet forbausende dårlig fra debatten om statsbudsjettet. Høyres parlamentariske leder Trond Helleland sier regjeringen har vært for dårlig til å kommunisere positive saker.

Når velgerne misliker et politisk forslag, skylder politikerne gjerne på at det gode budskapet har kommet dårlig frem. Det er mye vanskeligere å innrømme at ideen var elendig.

Men selv gode ideer må selges. Under statsbudsjettdebatten har Høyre og Fremskrittspartiet brutt reglene for politisk salg i et marked der du kjemper med uvennlige medier og sterke lobbygrupper. Reglene ble skapt av George Stephanopoulos, Bill Clintons valgkampstrateg, og Peter Mandelson, som hadde jobben for Tony Blair:

  • Du skal være godt forberedt.
  • Du skal overvåke mediekanalene, slik at du blir varslet raskt når angrepene kommer.
  • Du skal svare umiddelbart og med styrke, «instant rebuttal».
  • Du skal sørge for at dine egne synger i kor, «on message».

Verden er endret siden Stephanopoulos og Mandelson holdt det gående. Sosiale medier har skap en annen dynamikk, men de gamle spinndoktorenes innsikter er stadig relevante.

Høyre burde sett den krasse kritikken som ville komme mot forslaget om kutt i formuesskatten. «Å ta fra de fattige og gi til de rike», er vanskelig salgbart i Norge. Partiet burde forberedt seg på kritikken fra fagøkonomer. Høyre skulle stått klar med sin alternative gjeng av eksperter, gjerne toppet med en nobelprisvinner eller to. Økonomi er en mindre presis vitenskap enn økonomene liker å innrømme. Meningsspredningen er deretter.

Når Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum serverer klisjeen om at fattigfolks penger havner hos rikinger på Bygdøy og Snarøya, burde regjeringen tegnet effektive motbilder: Hvorfor har Senterpartiet denne rørende omsorgen for rikfolk i Londons Sloane Square, New Yorks Upper East Side og Paris' 16. arrondissement? De slipper jo skatten når de investerer i Norge. Regjeringen burde hatt en flokk intervjubare gasellegründere og lidende småbedriftsledere på Vestlandet, som lovet flere arbeidsplasser med mindre skatt. Høyre burde overtalt Stein Erik Hagen til å ta en langvarig ferie i Det fjerne østen.

Eller ta den kulturelle spaserstokken. Når en interesseorganisasjon kan dytte en svak gruppe foran seg, så vil den gjøre det. Historien ble spunnet om at regjeringen hadde kuttet brutalt i kulturtilbudet til de gamle, og i stedet pålagt syke- og hjelpepleiere å «synge selv». NRK fremførte et par falsksyngende hjelpepleiere. En dement pasient ville leve i månedsvis på minnet om å ha hørt Kirsti Sparboe synge «Hjem langt mot nord».

Den alternative historien kunne vært følgende:

Regjeringen har ikke kuttet en øre i «Den kulturelle spaserstokken». Pengene ender som før i kommunene gjennom økte frie midler. Øremerkingen er fjernet. Selvsagt ønsker frilanskunstnerne (som mange andre) at de bør skjermes fra lokalpolitikernes påfunn. Men hvis alle fikk det slik, ville det kommunale selvstyret bli en vits.

Blant spaserstokkens publikum er gjerne tre av fire demente. Forskerne har funnet at jevnlig musikkterapi gjør livet bedre for denne gruppen. Derfor vil regjeringen bevilge penger til etterutdannelse for en del ansatte i institusjoner som jobber med demente.

Dette har ingenting å gjøre med omleggingen av det profesjonelle kulturtilbudet. Bedre daglig omsorg betyr uansett mye mer enn to timer med visesang, mannskor eller klaversonater hvert halvår. Hvorfor denne motviljen mot musikkterapi i demensomsorgen?

Denne varianten ville også vært sann.

– Vi beklager at vi ikke fikk frem budskapet klart, sa stats­- sekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet.

Uten bedre takter taper de blå neste valg. Hjelpen fra en partikollega som har vært på voksenopplæring i First House, er neppe nok.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.