Det er mulig at det er et godt tegn for landet at den største debatten etter et budsjettforlik handler om plastposer. Større problemer har vi altså ikke. Men for partiene bak forliket er krangelen et ganske dystert tegn.
Krangelen om hvem som fortjener rollen som samarbeidspartienes «Tante Pose», startet rett etter at forliket var presentert. Finansminister Siv Jensen skyldte på Venstre og Kristelig Folkeparti. Mens nettavisene skrev om «Jensenposen», mente Jensen at den het «Trineposen».
Venstre-leder Trine Skei Grande slo tilbake på Dagsrevyen og sa at forslaget kom fra Jensen. Fremskrittsparti-nestleder Per Sandberg fulgte opp med å beskylde Grande for løgn. Det er sterk ordbruk i en debatt om noe folk bruker til å putte to liter melk, et brød, en brunost, noen fiskekaker og en pakke egg oppi.
Den som trodde at det var opposisjonspartiene som skulle ha jobben med å herje med budsjettavtalen, tok altså feil. Forlikspartnerne greier det helt på egen hånd.
Først har de fire partiene brukt tre uker på å slite seg frem til enighet om et budsjettforslag som var ganske mørbanket fra før. Så gjør to av partiene alt de kan for å ydmyke hverandre mest mulig. Det forteller endel om klimaet i samarbeidet mellom partiene. Idyllen fra forhandlingene i Nydalen etter valget ifjor høst er det ikke stort igjen av.
Venstres problem er at partiet ikke klarer å bestemme seg for om posen inneholder en miljøseier eller noe som stinker. Fredag feiret partiet at det hadde fått til «et grønt skatteskift» i budsjettforliket med blant annet to milliarder kroner i grønne skatteskjerpelser. En av de to milliardene er nettopp poseavgiften. Men på Dagsrevyen samme kveld sa Venstre-leder Grande at poseavgiften var en rent fiskal avgift, altså at motivet bare er å skaffe inntekter til statskassen. Samtidig la hun hele ansvaret på Siv Jensen.
Grande fikk det til å høres ut som om Venstre egentlig ikke var så opptatt av poseavgift, selv om partiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for den. Det samme gjør KrF. Og det samme gjorde Høyre i hvert eneste alternative statsbudsjett i forrige stortingsperiode.
Både Venstre, KrF og Høyre har i flere år bedt om poseavgift. Nå er den der. Men plutselig vil ingen av dem ta ansvar for den. I stedet dyttes ansvaret på Frp, som aldri har tenkt tanken på å innføre avgift på poser.
Det er lett å forstå Sandbergs fortvilelse. Ingen stemmer Frp for at en Frp-finansminister skal innføre en ny avgift på handleposer. Mange vil ikke bry seg om en liten filleavgift. Men Frp-velgere har en velutviklet evne for å la seg provosere av nettopp den slags. (Og det i et av verdens rikeste land.) For noen er det sikkert en trøst at campingvognavgiften forsvinner. Men det er utvilsomt flere som bruker poser enn som har campingvogn.
Sandbergs problem når han skylder på Venstre og KrF, er at det uansett er Jensen som innfører avgiften og krever den inn. Hvis Jensen ville unngått avgiften, kunne hun bøyd av for andre krav. Hun kunne blant annet godtatt prisjustering av bensin- og dieselavgiften, slik Venstre og KrF ønsket. De som fyller tanken, ville knapt merket forskjell. Poseavgiften vil folk flest få en daglig påminnelse om.
Og: Siv Jensen kunne kuttet. Budsjettet har utgifter på 1200 milliarder kroner. Men Jensen, Erna Solberg, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide klarer altså ikke å få budsjettet til å gå opp uten å innføre kroner 1,50 i irritasjon på hver pose.
Det er smått å krangle om plastposer. Men krangelen viser to av problemene samarbeidspartiene har. For det første at de ikke klarer å stå sammen selv når de endelig er blitt enige. For det andre at de ikke har større evne til å bremse utgifter enn at de må innføre svakt begrunnede avgifter for å få budsjettet til å henge sammen.
Kjær pose har mange navn. «Pyseposen» er det rette.
Les også:
Advarer kommunene mot vennetjenester og gaver
Det har aldri vært større terrorfare i Norge
Klimaforskere tviler på borgerlige klimatiltak
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.