I beretningen om Jesu fødsel i evangeliet etter Matteus står det at Josef og Maria måtte flykte til Egypt for å redde livet til Jesusbarnet, fra den morderiske kong Herodes.
2000 år senere, i samme del av verden, er over hundre tusener av dem som tror på Jesus på flukt fra IS-krigere.
– Våre brødre og søstre blir angrepet og tvunget ut av sine hjem med vold, sa pave Frans og hans ortodokse kollega patriark Bartholomeus av Konstantinopel, i en felles uttalelse i høst.
Det er et eldgammelt system som er i ferd med å gå i oppløsning. Det har hatt mange navn og mange herskere, men grunnideen har vært den samme: En autoritær hersker på toppen ga ulike etniske og religiøse minoriteter forholdsvis stor frihet til å stelle med sine egne saker. De måtte godkjenne diktatoren eller keiserens overhøyhet, men ble samtidig beskyttet mot at rivaliserende grupper i nabodalen eller på naboøya gikk til angrep.
Det var slik på Jesu tid. Pax Romana ga handel, reiser, fred og relativ velstand (hvis du ikke var slave). Det var også i lange perioder et religiøst tolerant samfunn. Den gresk-romerske religionen hadde et ganske rotete pantheon av guddommer, og man tok ikke hardt på at andre trodde annerledes. Storbyer som Alexandria og Roma var religiøse stormarkeder, hvor sekter oppsto og forfalt.
Dette var forutsetningen for at ordene og fortellingene om en lokal profet fra Galilea kunne spre seg rundt
Middelhavet, bli stivet opp med hellenistiske filosofi til et komplett trossystem, og i løpet av noen hundre år bli rikets dominerende religion.
Områdene øst for Middelhavet forsatte å være fruktbar mark for religiøs nytenkning. På 600-tallet oppsto islam, som tidlig ble regnet som en kristen sekt.
Den ble raskt en egen maktfaktor, og etter århundrer med religionskrig og mislykkede korstog falt Det bysantinske riket i 1453, og osmanene tok over. Men kristendommen fikk leve videre under regimet til Den høye port, regjeringen i Konstantinopel.
Kristne menigheter og klostre overlevde standhaftig gjennom seklene. En bieffekt var et mangfold. Europa ble etterhvert delt i to-tre hovedretninger innen kristendom. I Midtøsten ble talløse religiøse varianter, innenfor eller på kanten av hva som kan regnes som kristendom, bevart.
Begynnelsen på slutten kom da det osmanske imperiet brøt sammen etter Første verdenskrig.
I 1923 foretok Hellas og Tyrkia en massiv utveksling av innbyggere, 356.000 muslimske tyrkere i Hellas dro østover, halvannen million kristne grekere dro den andre veien.
I 1940 bodde det rundt 250.000 grekere i Egypt, de fleste i Alexandria, en by som hadde vært «europeisk» siden antikken. I dag er de tusen igjen, etter at Nassers revolusjon ga støtet til masseutvandring.
Før staten Israel ble opprettet ble det anslått at rundt halvparten av befolkningen i området var kristne. I 1948 flyktet 55.000 kristne sammen med 650.000 muslimske palestinere.
Første halvdel av det 20. århundre var halvparten av Jerusalems befolkning kristne. I dag er det tre prosent. I Betlehem var 85 prosent av innbyggerne kristne i 1947. Nå er de en liten minoritet
Noen få land beholdt et slags «osmansk» styresett: Hard autoritet ovenfra, men ganske stor grad av religiøst selvstyre for den kristne minoriteten. Irak fungerte slik under Saddam Hussein, Syria under far og sønn Assad. I begge land tilhørte herskerne en nasjonal minoritet innen islam og trengte alliansepartnere.
Når Assad-regimet har overlevd til nå skyldes det blant annet en solid støtte fra den kristne minoriteten.
I nabolandet Irak har det siste året 120.000 kristne rømt inn i de kurdiske områdene med fremrykkende IS i hælene.
– Det er folk som har holdt seg til Jesus i dette området i 2000 år. Vi kan ikke godta et Midtøsten uten kristne, sa pave Frans og patriark Bartholomeus.
Julaften natt vil pave Frans og pilegrimene ved Fødselskirken i Betlehem lese Juleevangeliet og englenes bønn om fred på jord. Det er stadig langt frem.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.