Parce que le crayon sera toujours au dessus de la barbarie ...
Charlie Hebdo
På hjemmesiden til satiremagasinet Charlie Hebdo står begrunnelsen for hvorfor neste utgave kommer som planlagt på onsdag selv etter at 10 medarbeidere og to politifolk ble drept denne uken: Fordi blyanten alltid vil stå over barbariet. Fordi frihet er en universell rettighet. Og «fordi dere støtter oss».
Her hjemme sitter sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land og er bekymret.
«Retten til å krenke er demokratiets viktige nødutgang, men hvorfor må krenkerne til de grader plasseres på gullstol?» skrev Helge Simonnes.
Men «krenkerne» er ikke plassert på gullstol denne uken. De er skutt.
I et studio på Marienlyst sitter regissør Erik Poppe og er oppbragt over at norske aviser trykker faksimiler av satirebladets provoserende tegninger. Han kan ikke skjønne at noen skal publisere tegninger som «utelukkende virker utrolig støtende og krenkende på enhver muslim i denne verden».
Ikke-muslimen Poppe mener å kunne snakke på vegne av verdens muslimer. Ikke bare noen muslimer. Men alle. Også på vegne av alle de mange muslimer som mener at også islam tåler satire og ytringsfrihet.
Publiseringen han protesterer mot, har dessuten vært ytterst varsom. Mediene som har gjort det, har vist et begrenset utvalg faksimiler, og det har vært gjort i en journalistisk sammenheng, ikke som provokasjon.
Det interessante er at så mange for noen år siden tenkte og argumenterte nettopp som Simonnes og Poppe. Nå representerer de to, sammen med Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, et mindretall. I befolkningen er stemningen snudd sammenlignet med da det var rabalder om Jyllands-Postens Muhammed-karikaturer vinteren 2006.
I februar 2006 viste en meningsmåling at 57 prosent mente det var galt å publisere tegningene. Nå viser en måling gjort for NRK at 65 prosent er for å publisere tegninger fra Charlie Hebdo. Bare 15 prosent er imot.
En vesentlig forskjell er at det denne gang ikke bare handler om sterke protester og trusler fra ekstremister. Denne gang er mennesker drept. Når så mange sier ja til publisering, kan det være uttrykk for en protest mot volden, et ja til ytringsfrihet og solidaritet med ofrene.
Men det er også et uttrykk for at det er blitt tydeligere hva slags konflikt dette egentlig er. I 2006 ble karikaturstriden sett på som en konflikt mellom vestlig ytringsfrihet og islam. Karikaturene ble oppfattet som angrep på en religion.
Nyhetsstrømmen onsdag viste noe annet. Samme dag som 12 mennesker ble drept av islamske ekstremister i Paris, ble 35 mennesker drept og mange såret av en bilbombe i Sanaa i Jemen, trolig av Al Qaeda. Uken før ble 26 mennesker drept i byen Ibb. I desember ble 145 mennesker drept da terrorister angrep en skole i Peshawar i Pakistan. 132 av de drepte var barn og ungdom. I april ble 276 jenter kidnappet på skolen av den islamistiske gruppen Boko Haram i Nigeria.
Gjennom fjoråret fikk verden også se brutaliteten til IS i Syria og Irak i all sin gru. Terrorgruppen dokumenterte sine groteske overgrep gjennom skrytevideoer av halshugging og kaldblodige drap.
For å nevne noe.
Noe av det skremmende er eksemplene på at fanatismen og volden kan virke tiltrekkende også på noen som har vokst opp og bor blant oss. Radikaliseringen kan skje også her.
Så debatten handler ikke lenger om en religion eller faren for å krenke religiøse følelser. Den handler om ekstremister mot sivilisasjon. Om fanatisme mot frihet. Og fanatikernes ofre er både muslimske skolebarn i Peshawar og franske vitsetegnere i Paris. Det er barbarer mot barn og blyant.
Dette kan være noe av forklaringen på at så mange ser annerledes på karikaturtegningene nå. Det er blitt lettere å se hvem trusselen er. Det er tydeligere hvilke verdier som trues. Og få tror lenger at det er en trussel som forsvinner bare vi vitser litt mindre. Eller lar blyanten ligge.
Intervjuet med Jonas Gahr Støre som skaper debatt: Gahr Støre mener han hindret vold
Innlegg fra Støre: Den sterke ytringen
Kjetil B. Alstadheims kommentar: De fornærmedes forsvarer
Les også:
Reagerer på «alternativ historiebeskrivelse»
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.