Det er ikke så rart at oljenæringen er litt molefonken om dagen. Denne ukens store oljeindustripolitiske seminar i Sandefjord bar preg av det.
På hver konferanse tipper deltagerne hva oljeprisen vil være når konferansen arrangeres neste år. Ifjor var 191 dollar per fat det høyeste anslaget for hva oljeprisen ville være denne uken. Det laveste var 87 dollar. Ingen var i nærheten av å gjette at den skulle dingle like under 50 dollar.
Troen på at oljeprisen raskt vil ta seg opp igjen, er dessuten i ferd med å forvitre.
Da er det litt ekstra sårt for folk i næringen at de føler seg litt forlatt. Petroleumsnæringen er fortsatt Norges største. I Sandefjord hadde likevel flere av innlederne et behov for å forsikre seg selv og forsamlingen om at det er ikke over.
– Vi snakker om en veldig sprek 50-åring, sa olje- og energiminister Tord Lien.
Det hørtes fint ut. Samtidig snakker statsminister Erna Solberg mer som om oljenæringen er i en alder der den nærmer seg afp. Da Solberg holdt sin første nyttårstale som statsminister, var det eneste positive for oljenæringen at hun sto ved siden av en gasspeis.
– Det er kunnskap som er fremtidens olje for Norge, sa Solberg.
Utsagnet handlet om regjeringens ønske om å satse på utdannelse og forskning. Som om det var noe annet enn hva en høyteknologisk oljenæring er bygget på.
– Mye tyder på at oljeaktiviteten ikke lenger vil være en motor for vår økonomiske vekst, sa Solberg mandag denne uken.
Anslagene for investeringer i bransjen bekrefter Solbergs utsagn. For oljenæringen svir den typen uttalelser likevel.
– Hvilket annet land prater ned sin viktigste industri på denne måten? sukket avtroppende sjef Gro Brækken i Norsk olje og gass hos E24 i forrige uke.
I Sandefjord kom det flere sukk, om enn bedre pakket inn.
– Det er ikke grunn til å si at vi har oljealderen bak oss, sa konstituert konsernsjef Eldar Sætre i Statoil i Sandefjord.
Sætre klaget over «kommentarer som skaper en psykologi som er negativ» – og at de ikke bare kommer fra miljøbevegelsen, slik oljenæringen er vant til. LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen mislikte at den slags signaler kommer «også fra myndighetenes side».
– Dette er ikke en solnedgangsindustri, sa administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri da han talte i Sandefjord.
Ordstyrer og tidligere Statoil-sjef Harald Norvik formulerte frustrasjonen i et direkte spørsmål til olje- og energiminister Lien:
– Er det flere i regjeringen enn deg som burde være positive til næringen?
Spørsmålet ble stilt etter at Lien nettopp hadde fortalt at oljenæringen får alt den har bedt om i Barentshavet. Så det er ikke helt lett å se at næringen har spesielt stor grunn til å føle seg glemt eller misforstått.
Men tonen i omtalen av næringen er endret. Og ikke bare fra politisk hold. Når oljeselskaper møter studenter for å drive rekruttering, opplever de at klima er noe av det første studentene bringer opp. For hva slags fremtid har næringen i en verden som skal ta klima på alvor? Det er et godt spørsmål fra folk som kan regne med å bli pensjonister rundt 2060.
I Johan Sverdrup-utbyggingen skal det bare i første byggetrinn investeres over 100 milliarder kroner. Så oljenæringen har en fremtid. Men den blir annerledes. Norge vil være et oljeland i lang tid. Samtidig skal både Norge og verden omstilles til lavutslippssamfunn.
Det er en utfordring for politikerne. Det er også en utfordring for oljenæringen når den skal forklare og forsvare sin plass. Og forstå seg selv.
For noe er ganske sikkert: Høyere oljepris vil få humøret i næringen til å stige. Men det vil ikke få de langsiktige utfordringene til å forsvinne.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.