«People don’t think anymore. They feel.»

Meryl Streep som Margaret Thatcher i «The Iron Lady»

Reklamemann Ingebrigt Steen Jensen er urolig. Mandag ga han uroen utløp på Facebook.

«For det er faktisk et skjebnesvangert nyttårssalg på folkets felleseie som finner sted, bit for bit, under nåværende regjering,» skrev Steen Jensen og blåste liv i slagordet «Nei til salg av Norge» fra EF-kampen i 1972.

Det tok av. I våre dager er veien kort fra noens følelse til et demonstrasjonstog av «likes». Fredag hadde nær 20.0000 likt kampanjesiden på Facebook. Det har gitt Steen Jensen en følelse av at han ikke er alene.

«Dette er den følelsen det norske folk sitter med,» sa Steen Jensen på Dagsnytt 18.

Han fortalte om «en gjenklang i folkesjela» og at han «opplever at folk føler at dette er skapt av våre forgjengere og skal eies av våre etterkommere». Ikke nok med det. «Jeg tror folk opplever at dette er helt i nærheten av umistelige verdier.» sa Steen Jensen.

Er det korrupsjonssaken i delstatlige Yara som har utløst disse varme følelsene for statlig eierskap hos Steen Jensen? Er det Telenors eventyr i Usbekistan med Vimpelcom? Hydros affære med en konsulent i Libya? Statoils investering i oljesand i Canada? Store Norskes bønn om nødlån til kulldrift på Svalbard? Alle kuttene i SAS?

Neppe. Alt slikt er glemt eller tilgitt av Steen Jensen.

– Offentlig eide selskaper har vært fantastisk flinke, sier han til Morgenbladet.

Så hva handler uroen om?

I høst ble eiendomsselskapet Entra og oppdrettsselskapet Cermaq solgt. Salget ble gjennomført av den blå regjeringen. Men salgsfullmaktene var innhentet av de rødgrønne.

– Dette mener jeg vi må ha et pragmatisk forhold til. Vi må til enhver tid vurdere om staten er en god eier for et selskap, sa næringsminister Trond Giske (Ap) da Stortinget behandlet eierskapsmeldingen i juni 2011.

Giske solgte det maritime entreprenørselskapet Secora i 2012. I 2013 godkjente han at salg av fôrselskapet Ewos. Og i 2012 sa Giske at han gjerne solgte SAS «så fort som mulig». Giske hadde det travelt med å selge Norge.

Næringsminister Monica Mæland (Høyre) har altså brukt fullmakter Giske innhentet. Nå vil hun selge mer. Men hvis regjeringen virkelig har som mål å selge Norge, er eierskapsmeldingen forbløffende dvask. Den vil redusere statens eierandel på Oslo Børs fra 35 til 32 prosent. Altså fra cirka en tredjedel til cirka en tredjedel. Tallet gir ikke et komplett bilde. For eksempel er ikke Flytoget, som regjeringen vil selge, børsnotert. Men det er ikke Statkraft heller. Og der går regjeringen motsatt vei og vil øke egenkapitalen med ti milliarder kroner. Det er også penger.

Det underlige er ikke at en borgerlig regjering vil redusere det statlige eierskapet, men hvordan den kan forsvare at staten fortsatt skal eie så mye.

Steen Jensen er opptatt av skog og fisk også. Skogen fordi regjeringen vil vurdere å selge deler av Statskogs eiendommer. Fisken fordi Sjømatindustriutvalget (som ble nedsatt av de rødgrønne) foreslår å la fiskeindustrien eie fiskekvoter. Men utvalget forutsetter at restriksjonene mot at utenlandske statsborgere kan eie fartøy og kvoter, kan beholdes. Den blå regjeringen har så langt ikke gjort mer enn å sende utredningen på høring.

Til Morgenbladet sier Steen Jensen at det dummeste du kan gjøre er å latterliggjøre at folk har sterke følelser om noe. Det er ikke nytt at følelser er viktig i politikken. Men er følelser nok?

Sosiale medier gjør det enda lettere å sette følelser i sving. Det blir fort kappløp om å føle sterkest. Følelsene kommer først. Fakta får eventuelt komme senere. Man kan lure på om det vi skal leve av etter oljen, er sterke følelser og «likes».

Steen Jensen har på følelsen at landet selges og at det skjer fordi det er en ny regjering. Ingen av delene stemmer. Det spiller ingen rolle fra eller til for Steen Jensen at han trodde regjeringen ville selge Statoil-aksjer, noe den ikke vil. Steen Jensen trenger ikke mer enn et rikt følelsesliv for å være trygg på at han har rett.

Slik er det også for mange andre velgere. Og der ligger noe av regjeringens problem. Det virker ikke veldig offensivt når regjeringens viktigste argument er at den egentlig gjør veldig lite. Det blir ikke bedre når regjeringen samtidig sliter med å forklare det lille den gjør.

Det har ihvertfall jeg en følelse av.

Les hele avisen

Les også:
Nå får «bare» 30 prosent toppkarakter
Bare 2 av 10 nordmenn tror på dårligere økonomi i 2015
- Hvor var Jonas Gahr Støre da Stoltenberg solgte Norge?

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.