«Det står høyt på min agenda å ha en god dialog og et nært samarbeid med Kina.»
Børge Brende da han ble utnevnt til utenriksminister i oktober 2013
Et jubileum ble forbigått i stillhet i høst. Det var 60 år siden Norge og Folkerepublikken Kina opprettet diplomatiske forbindelser.
I Kina er 60 et viktig tall, særlig for bursdager, men også for andre jubileer. 60 betyr at sirkelen er sluttet. Og en ny start. Noen håpet det norsk-kinesiske jubileet skulle gi en ny start for Norge og Kina. Men jubileet ble passert uten tegn til opptining av frosne forbindelsene.
Da Børge Brende ble utnevnt til utenriksminister høsten 2013, skapte det håp. Brende kjente personlig den kinesiske statsministeren Li Keqiang. Norske næringslivsfolk i Kina håpet på et «diplomatisk kupp».
Noe kupp er det så langt ikke blitt. Det er ingen tegn til bedring. Nå preges næringslivsfolk jeg har snakket med, av resignasjon. En grunn er at det ser ut til å være så vanskelig å finne en løsning som kan få Kina til å legge sinnet etter fredsprisen til Liu Xiaobo bak seg og normalisere forbindelsene til Norge.
En annen grunn er at interessen i Norge for å få til en løsning med Kina, nesten er umulig å spore, iallfall i politikken.
Et bedre forhold til Kina var Brendes førsteprioritet som nyutnevnt utenriksminister. På Stortinget har ingen etterlyst resultater av innsatsen. Det har ikke vært tema i spørretimen. Ingen har reist noen interpellasjon om Norge og Kina. Ingen har sendt skriftlig spørsmål om hvordan Brende vurderer konsekvensene for Norge og for norsk næringsliv. Kina har heller ikke vært tema på et eneste av de hemmelige møtene i Stortingets utvidede utenrikskomité.
Det kommer daglig nyheter om hvilken voksende betydning Kina har i verden. For markedet og økonomien. For miljø og klima. For internasjonal politikk, for eksempel FN-operasjonen i Sør-Sudan, der Kina er med.
Men i norsk politikk er det dørgende stille om at Norge ikke har normale bilaterale kontakter med et av verdens mest betydningsfulle land. Ingen etterlyser at Brende faktisk skal få til noe. Et ensomt unntak er SV-nestleder Bård Vegar Solhjell som i DN nylig etterlyste en norsk Kina-strategi.
Til gjengjeld har det vært brukt uendelig med krefter på debatt om hvem som bør hilse på Tibets åndelig leder Dalai Lama.
Danskene opplever nå en Lama-runde som ligner på den norske fra mai ifjor. Dalai Lama kommer til København i februar. Danmarks sosialdemokratiske statsminister Helle Thorning-Schmidt vil ikke møte ham. Det får hun kritikk for. Ikke minst fordi hun i 2009 kritiserte daværende statsminister Lars Løkke Rasmussen for at han bare hadde et «privat» møte med Dalai Lama. Thorning-Schmidt mente møtet burde være offisielt. Selv la hun ut bilde på sin Facebook-side av at hun holdt munken i hånden.
Danskene fikk svi i 2009. Kineserne la ikke så stor vekt på at Løkke Rasmussen kalte møtet med Dalai Lama «privat». Kina puttet Danmark i den diplomatiske fryseboksen. Forholdet ble reparert med en såkalt «verbalnote» syv måneder senere. Danskene vil ikke oppleve noe lignende igjen.
«Jeg er bange for, at vi forpasser vores mulighed for at påvirke Kina, hvis vi ikke respekterer de spilleregler, vi har sat op for dialogen», sier den danske utenriksminister Martin Lidegaard til Politiken om hvorfor regjeringen ikke møter Dalai Lama.
Det er mulig Børge Brende har en Kina-plan. Han kan i så fall ikke si stort om den utad. Han opplever sikkert et visst press fra næringslivet for å lykkes. Men i politikken er det trolig mest kjeft som venter. Det er vanskelig å tenke seg at det kan bli noen løsning uten at Norge på et eller annet vis må komme med en innrømmelse som vil svi litt.
En kilde i politikken sier at dersom Brende klarer å skaffe Norge et bedre forhold til Kina, vil det være en bragd på linje med da Jonas Gahr Støre fikk til enighet med Russland om delelinjen.
Forskjellen er at mens Støre fikk masse ros, vil Brende få masse kjeft. Slikt kan gjøre noe med motivasjonen. Særlig når så få etterspør at han skal lykkes.
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.