At den katolske biskopen i Oslo risikerer fengsel for grovt bedrageri, er forklarlig, men vanskelig å forstå. Nordmenn er blant Europas minst religiøse folk, målt etter hvor stor del av befolkningen som går jevnlig til kirke. Polakker ligger på motsatt ende av statistikken.
Så da Norge etter årtusenskiftet opplevde masseinnvandring av polske håndverkere, fikk den lille katolske kirken i Norge raskt et kapasitetsproblem. Som nordmann, vant til glisne kirkebenker med flest eldre kvinner, er det en merkelig opplevelse å gå til katolsk messe, der unge polske menn fyller både benker, midtgang og det som er av ståplass langs veggene.
Etterspørselen etter katolske religiøse tjenester steg. Penger til å dekke behovet ble mangelvare. Arbeidsvandrerne fant det ikke naturlig å melde seg inn i kirken og utløse statstilskudd. De hadde sin tilknytning hjemme. Dermed begynte den norske katolske kirken å lete etter navn fra katolske land i telefonkatalogen, sjekket opp fødselsnummeret, registrerte dem som medlemmer og mottok 50 millioner kroner i statsstøtte kirken ikke skulle hatt. Dessverre viste det seg at både religiøst uinteresserte og folk med annet livssyn, blant dem en flokk buddhister, var innmeldt. Påtalemyndigheten mener det handler om grovt bedrageri.
Kirkens menn lærer at man ikke kan tjene både Gud og mammon, men praksis har vært noe annerledes.
Den katolske kirke pådro seg et alvorlig omdømmeproblem allerede på 1400-tallet ved salg av avlatsbrev, som var et papir som beviste at man hadde kjøpt seg fri fra den evige straff for syndene sine. Martin Luther tordnet mot skikken og fikk mange tilhengere. Etter et par århundrer med jevnlige kriger hadde Den katolske kirke mistet taket på Nord-Europa.
Under annen verdenskrig ble det på et vis enda mer grisete. Vatikanet hadde mottatt betydelige beløp fra Italias diktator Benito Mussolini for landområder den italienske staten hadde overtatt fra Vatikanstaten. I 1942 ble «Istituto per le Opere di Religione», Vatikanbanken, opprettet, som en hybrid av forretningsbank og nasjonalbank for mikrostaten i Roma.
Ifølge Gerhard Posner, som har skrevet boken «God’s Bankers» om saken, ble banken opprettet for at Vatikanet skulle kunne drive forretninger både med de allierte og nazistene. Banken, skriver Posner, tjente blant annet penger ved å investere i selskaper som stjal fra Holocaust-ofre.
I etterkrigstidens politisk og økonomisk dysfunksjonelle Italia ble banken brukt både til hvitvasking og til transaksjoner med Italias korrupte politikere og deres mafiavenner.
I 1982 holdt det på å velte da det kom avsløringer av Vatikanbankens forbindelser til skandalebanken Banco Ambrosiano, der toppsjefen Roberto Calvi ble funnet hengt under Blackfriars Bridge i London.
Pave Frans har forsøkt å rydde opp etter at han satte seg i den Hellige Stol i 2013. Profesjonelle bankfolk ble satt til å gjennomgå bankens 18.000 konti. 3350 konti ble stoppet, mange fordi de ikke var i bruk, men 750 kunder Vatikanet «ikke ønsket» ble også utrensket. Det kostet: Bankens resultatet i 2013 var på 2,9 millioner euro, mot 86,6 millioner året før. Det var imidlertid grenser for åpenhet. Vatikanet nekter stadig plent å åpne arkivene for studier av hva som egentlig foregikk under siste verdenskrig.
Og det er trolig ennå langt til bunns. Ifølge forfatter Posner vil mye avhenge av hvor lenge Frans holder det gående. Han er 78 år, og mange maktsentra i Vatikanet ser frem til at perioden med mas om åpenhet skal gå over. Helst ønsker man seg en ny italiensk pave, med sans for landets noe særegne økonomiske kultur og tradisjon.
I Norge er det annerledes.
Fire AUF-ere fikk fengselsstraff for medlemsjuks. Aktivister i SOS Rasisme venter stadig på rettssak for å ha gjort organisasjonen rik av falske medlemmer. Biskop Bernt Eidsvig kan bli sent samme vei. Katolske menigheter risikerer konkurs.
Motivene kan være de beste, men i protestantisk tradisjon holdes det høyt å ha et ordnet forhold både til Gud og revisor.
«Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er,» skriver evangelisten Matteus. Det er en grei leveregel, særlig for biskoper.
Les også:
Sa opp daglig leder - dømt til å betale erstatning
- Ville vært katastrofalt for Norge
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.