Musikken var dramatisk. Sammen med bildene ble det enda verre. Konferansen ble åpnet med det som mest av alt lignet på traileren til en katastrofefilm. Var det utsiktene til naturkatastrofer det handlet om? Smeltende isbreer? Ekstremvær? Hetebølger? Drepende tørke?
Nei, det var ikke faren for menneskeskapte klimaendringer det handlet om. Det handlet om noe mye, mye verre. Fallende oljepriser. Fallende oljeinvesteringer. Og en statsminister som ikke hadde snakket pent nok om oljenæringen i nyttårstalen.
– Ikke alle var begeistret, sa konferansier Siri Lill Mannes.
Det var årskonferansen til Norsk olje og gass.
– Enkelte mente regjeringen snakket bransjen ned, sa hun.
Og værsågod, scenen var overlatt til statsminister Erna Solberg.
Bak henne var det bilde av en oljeplattform i solnedgang. Eller var det soloppgang?
– Jeg synes dere har valgt en veldig god tittel for konferansen, sa Solberg.
Tittelen var «brytningstid». Og det viste seg at Solberg slett ikke hadde tenkt å skru bryteren av.
– Selv om jeg i min nyttårstale sa at vi tror at kanskje toppunktet for olje- og gassnæringen er nådd, så betyr jo ikke det at ikke vi kommer til å ha en olje- og gassnæring som er stor og viktig i årene som kommer, sa Solberg.
Det var en slags trøst. Men «stor og viktig» var litt beskjedent for en næring som er vant til å bli kalt «størst og viktigst». Solberg snakket litt om fallende investeringer i olje- og gassvirksomheten.
– Jeg har lyst til å understreke at det betyr ikke at ikke petroleumsnæringen er viktig. Den kommer sannsynligvis til å være Norges viktigste næring de neste 20 årene og lenger enn det, sa Solberg.
Ah, der var det. «Viktigste næring». Stemningen begynte å bli riktig god. Den ble ikke dårligere av at Solberg fortalte eventyr.
– Det norske oljeeventyret, sa hun.
Jo, de var eventyrlige. Og det var langt, langt frem til «snipp, snapp, snute».
– Dette er en næring som kommer til å være Norges største næring i mange, mange år fremover, sa Solberg.
Likevel. En liten usikkerhet lå i salen fremdeles. Så for å rydde all tvil av veien om at Solberg virkelig elsker olje- og gassnæringen, spurte Mannes om Solberg ville anbefale barna sine å jobbe i den.
– Ja, det ville jeg, svarte hun.
Selv barna sine var Solberg villig til å ofre til oljenæringen for å få dens tilgivelse. Det eneste som manglet, var at hun smurte seg inn i olje fra topp til tå.
Etterpå var det utspørring av Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre. Ifjor sommer snakket han om fossil energi som må bli liggende i bakken og at Norge ikke kunne være «uberørt» av det. Nå kunne han visst være uberørt likevel.
– Vi kommer ikke til å løse klimaproblemet i verden ved at Norge fra tilbudssiden tar kvelertak på denne viktige næringen, sa Støre.
Hva så med regjeringens omstridte flytting av iskanten i Barentshavet som blant andre Venstre har protestert så heftig imot?
– Jeg er noe tvilende til den måten Venstre har formulert det på. Det vil jeg si, sa Støre.
Det var latter i salen. En lettet latter. Joda, Støre snakker mye om klima. Men han er visst til å stole på likevel.
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.