There’ll be no sadness, no sorrow, no trouble, trouble I see
There will be peace in the valley for me
«Peace In The Valley»
Gospelsangen ble først sunget av Mahalia Jackson i 1937, senere av blant andre Elvis Presley og Johnny Cash. Kanskje kunne den vært en passende allsang ved møtestart da Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide møttes i Nydalen denne uken.
Det var behov for litt peace in Nydalen.
Etter valget i 2013 forhandlet de i Nydalen i en euforisk seiersrus. De var pent nødt til å bli enige. De hadde lyst også. Erna Solberg skulle bli Høyres første statsminister siden 1990 (og første statsminister fra Bergen på 78 år). Fremskrittspartiet skulle i regjering for første gang. Og Venstre og Kristelig Folkeparti skulle endelig få påvirke politikk igjen etter at de hadde hengt på hjørnet i åtte år under den rødgrønne regjeringen.
Problemet deres var at de ikke hadde stort felles. Før valget var de enige om å gi landet en ny regjering. Og seks nye t-banestopp fra Majorstuen til Fornebu. I grove trekk var det alt.
Dagen etter valgseieren sa Solberg, som hadde drevet valgkamp om «nye ideer, bedre løsninger», at de fire partiene måtte bli enige om hva som skulle være deres «felles viktige prosjekter». Snart ett og et halvt år senere er det fortsatt ikke helt lett å få øye på hvilke prosjekter det er. Det som kommer nærmest, er et luftig slagord om å «ruste Norge for fremtiden». Det er så verdinøytralt at også Arbeiderpartiet bruker det av og til.
I stedet for at de fremstår med «felles viktige prosjekter», dyrker de hver sine. Regjeringspartiene på den ene siden og Venstre og Kristelig Folkeparti på den andre. Behandlingen av budsjettet var et eksempel på det. Behandlingen av asylbarna et annet.
De har fortsatt en felles interesse av å holde sammen. Så det virker som om Solberg klarte å bedre stemningen litt med møtet i Nydalen. Det er mulig at de fire partiene kan få til en litt mer fredelig budsjetthøst. Enighet om klimamål for 2030 viser at de kan når de vil. Avtalen mellom Venstre og regjeringen viser det samme. Forhandlingene om arbeidsmiljøloven i Stortinget nå kan bli et nytt eksempel. Møtet i Nydalen kan gi samme ideer, men bedre forløsninger.
Likevel er det fortsatt ikke helt enkelt å se for seg hvordan samarbeidet skal overleve valgkampen i 2017.
For Høyre og Frp vil utgangspunktet være ganske greit. De sitter (trolig) i regjering. Og de vil gå til valg på at det skal de fortsette med.
For Venstre og KrF vil situasjonen være en helt annen. I 2013 hadde de et enkelt budskap: De lovte velgerne å bidra til å gi landet en ny regjering. Det blir vanskeligere for de to partiene i valgkampen 2017.
Alle regjeringer havner under press i en valgkamp. For Venstre og KrF blir det fort lite fristende å innta rollen som regjeringens lojale forsvarere. Skal KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande drive valgkamp for å bevare en regjering de selv ikke sitter i? Ingen kan regne med at Hareide og Grande vil være mer opptatt av solberging enn selvberging.
Hvis de fire samarbeidspartiene ligger an til å tape flertallet i 2017, slik målingene nå viser, vil enkelte i Venstre og flere i KrF snuse på muligheten for et raskt partnerbytte. Hareide kan vise seg å være en parlamentarisk medgangssupporter dersom muligheten for makt går via en allianse med Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet.
Men både Hareide og Grande får noen strevsomme valgkampuker hvis de blir uklare i svarene om hvem de vil ha som statsminister – Solberg eller Støre. Det var den type uklarhet som bidro til at de tapte valget i 2009.
Solbergs suksess i 2013 var at hun klarte å lage en løs allianse av fire partier. Hennes problem er at den fortsatt er like løs. Solberg har et mål om å være statsminister i åtte år, ikke bare fire.
Men hvis hun har noe hun gjerne vil ha gjort, er det nok lurt av henne å gjøre det nå.
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.