Forskere mener avisene flommer over av feil, mange små og noen veldig store. For oss som jobber her er det tungt å erkjenne. Å blånekte er likevel en risikabel strategi.
Torsdag avviste PST-sjef Benedicte Bjørnland alle Aftenpostens påstander om overvåkning av mobiltelefoner.
Avisens sjefredaktør Espen Egil Hansen er forbauset over PSTs skråsikkerhet. Han værer «betydelige svakheter» og lover at avisen skal komme til bunns i materien.
Saken er dermed alvorligere enn for noen dager siden. Hvis det drives omfattende ulovlig mobilovervåkning er det ille nok. Hvis etterforskerne i PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet tar kollektivt feil, og Aftenpostens førstesideoppslag fra 3. desember om at «Stortinget og statsministeren overvåkes» likevel er riktig, har vi et seriøst nasjonalt problem. Det vil fortelle om inkompetanse, eller noe enda verre, i organisasjonene som er satt til å ivareta vår kollektive sikkerhet. Graver Aftenposten frem opplysninger som svekker PSTs bastante konklusjoner, bærer det mot krisemøte i Stortingets EOS-utvalg.
Alternativt kan Aftenposten ta feil. Aviser tar feil hele tiden.
I en større undersøkelse fra University of Oregon fra 2007 valgte forskere 2500 tilfeldige nyhetsartikler i ti dagsaviser, gikk tilbake til kildene og fant faktafeil i nær halvparten av artiklene. Færre enn to prosent av feilene ble rettet ved senere korreksjoner, fastslo undersøkelsen.
Enkelte feil er imidlertid umulig å la passere.
Iblant er det en pur fornøyelse å skrive dementier, som da kanadiske Argus Observer med tilsynelatende gravalvor presiserte at pastoren avisen nylig hadde omtalt het Dick Bigelow og slett ikke Dick Bigblow, slik det hadde stått på trykk.
Andre ganger er det smertelig.
«De siste dagenes sensasjonelle utvikling i Reksten-saken har vært bitre piller å svelge for denne avis og for dem som har bygget sin holdning på tilliten til avdøde skipsreder Hilmar Rekstens absolutte redelighet», sto det i rød ramme øverst på forsiden her i avisen 2. april 1981. Avisen hadde forsvart Reksten mot anklager om skattefusk og skjult utenlandsformue til det siste og enda lenger.
Før det tyske magasinet Stern, britiske Sunday Times og amerikanske Newsweek i 1983 publiserte utdrag fra Adolf Hitlers ukjente dagbøker, hadde de hyrt verdenskjente historikere til å verifisere deres ekthet. Dagbøkene viste seg likevel å være ganske klønete forfalskninger. Redaktørene i alle de tre publikasjonene gikk av.
Ifjor fikk redaktøren i den japanske liberale storavisen Asahi sparken. Først hadde avisen trykket dramatiske historier om koreanske sexslaver i Japan under Andre verdenskrig. Kilden var en bløffmaker. Så hadde avisen fortalt om hvordan arbeidere på det tsunamirammede atomkraftverket Fukushima hadde nektet å adlyde ordre og flyktet i panikk. Det stemte heller ikke.
Det tryggeste når man har bommet stygt er, for journalister som for de fleste andre, å legge seg absolutt flat.
Tidligere DN-redaktør Kåre Valebrokk kom fra det med den journalistiske helsen i behold ved et par anledninger.
Som journalist i VG hadde han skrevet at leder i Garantiinstituttet for skip og borefartøyer hadde «solgt skip til elsker». «Unnskyld Inger Prebensen», slo avisen opp over førstesiden, da det viste seg at artikkelen neppe ville overleve et erstatningssøksmål.
Et par tiår senere, som TV 2-sjef, gikk han i kanossagang mellom kringkastingsstudioene og beklaget og beklaget igjen en reportasje om at skilandslaget hadde gått til masseinnkjøp av dopingmidler.
TV 2-redaksjonen hadde forvekslet legemiddelfirmaets produktkatalog med skilandslagets innkjøpsliste.
Aftenposten har gjort det annerledes. Redaktøren bruker ikke den gamle frasen om at avisen «stand by its story», men er også langt unna Valebrokks lave åling.
Har PST og de andre overvåkerne tatt skråsikkert feil, har vi en rystende skandale. Fortsettelsen blir særdeles spennende.
Les også
Røkke sparer 20 millioner på at hun ikke bruker denne luen
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.