Ekspertgruppen for forsvaret av Norge legger tirsdag frem sine anbefalinger. Etter det DN kjenner til, går gruppen under ledelse av professor Rolf Tamnes inn for en rask «nyorientering» av det norske Forsvaret, der troverdig avskrekking langs grensen til Russland i Finnmark er hovedsaken. Forsvaret må innrettes slik at det er Nato en fiende møter ved grensen. Dessuten må Nordområdene med Barentshavet og Svalbard få økt vekt i sikkerhetspolitikken.

Siden 1990-tallet har det norske Forsvaret gått fra invasjonsforsvar til å la internasjonale operasjoner få en viktig rolle. Dette bør igjen snus:

  • Russisk militær opprustning, annektering av Krim og aggresjon i Øst-Ukraina gjør den sikkerhetspolitiske situasjonen «varig endret». Det betyr at det er trusselen fra Russland som må bestemme dimensjoneringen og innretningen av det norske forsvaret.
  • Territorielt forsvar må igjen bli hovedsaken. Norge kan ikke være med på internasjonale operasjoner som før.

Artikkel fem i Nato-traktaten, som sier at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen, er kjernen i avskrekkingen. Skal artikkel fem være troverdig, forutsetter det at Nato-styrker kan komme hurtig til unnsetning. Et angrep på Norge må bli en «snubletråd» for rask eskalering og et samtidig angrep på Nato, er tankegangen.

Nato og Norge har i dag avansert etterretning i nord, forhåndslagring av militært materiell er tilstede og det arrangeres regelmessige øvelser. Forsvaret av Norge er likevel basert på lange varslingstider. Erfaringen fra Ukraina var at russerne evnet å flytte tropper raskt, samtidig som deres hybride krigføring gjorde det uklart hvem som sto bak angrepene i starten.

  • Korte varslingstider gjør at det er viktig med mer synlig kampkraft i Finnmark. Det holder ikke med grensejegerne. Det er 100 mil fra indre Troms, der nærmeste bataljon er, til grensen mot Russland. Den fysiske tilstedeværelsen må forsterkes betydelig, for eksempel med et kompani. I tillegg må rullerende styrker brukes og norske fregatter og jagerfly må være tilstede i et helt annet omfang enn i dag. Det krever flere besetninger og mer penger til drift. Dette er et viktig poeng: Nato vil ikke komme et medlemsland til unnsetning som ikke forsøker å forsvare seg.
  • Den korte responstiden gjør at det fremmes forslag om et mer delt Nato-ansvar, etter det DN forstår: Norge bør samarbeide med en gruppe land i nord om forsvaret i nord, i første rekke Storbritannia, Nederland og Danmark, men også Tyskland, Polen og de baltiske land. Det er naturlig at Norge gjennomfører hyppige øvelser med disse landene. På samme måte er det mer naturlig at Nato-land i sør samarbeider og håndterer for eksempel krisen i Libya.

Disse tiltakene er nødvendige for å kunne møte de farligste situasjonene: Skrekkscenarioet er det som ofte omtales som «Bastion», et «strategisk overfall» der Russland sikrer seg deler av Finnmark for å sikre sine atomvåpen på Kola bedre. Andre farlige scenarioer er en uklar konflikt i Baltikum og et større terrorangrep, både på land og til sjøs.

Selv om det ikke foreligger en direkte trussel mot Norge, er det likevel to viktige grunner til å måtte vurdere en omorganisering: Den ene er at Russland er mer uforutsigbart, den andre er at landet har rustet kraftig opp. Dessverre går ikke ekspertgruppen inn for omkamper, selv om det burde være en naturlig konsekvens av analysen. Hvis det er mer kampkraft og tilstedeværelse som trengs i nord, er det underlig for eksempel å flytte jagerflybasen fra Bodø til Ørland.

Politikerne får nå en utfordring på bordet: I siste instans handler det om hvor mye risiko det norske samfunnet er villig til å ta og til hvilken kostnad.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.