Blant vitenskapelig ansatte på norske universiteter og høyskoler er det forskning som gjelder. Undervisning er liksom ikke like stas. Bedre blir det ikke når en del høyskoler nå skal fusjonere med universiteter. Da vinner universitetsverdiene, for de har høyest prestisje. Så lurer vi på hvorfor studentene stadig bruker så lang tid på studiene?
For norske studenter er virkelig usedvanlig trege. Kun fire av ti fullfører bachelorgraden på tre år. Etter fem år står fortsatt tre av ti uten sluttpapirer på den treårige graden. På masternivå er det enda verre. Ifølge tall som ble lagt frem av Kunnskapsdepartementet tirsdag fullfører kun 37 prosent i løpet av de normerte to årene, og etter fire år har 65 prosent fullført. Dette er svakt sammenlignet med andre land, spesielt når det gjelder mastergradsgjennomføring.
Det er mange grunner til at studenter tar seg så god tid eller rett og slett aldri fullfører studiene. Ikke alle årsakene er uheldige. Én kan for eksempel tilskrives arbeidsmarkedet. Mange dropper å fullføre masteren fordi de har fått jobb før de er ferdige. Norske studenter beveger seg dessuten inn og ut av jobber samtidig med at de studerer, dels fordi de har mulighet i et godt jobbmarked og dels fordi de må. Lån og stipend strekker ikke til, ihvertfall ikke i storbyene der studenter flest vil bo. Når stadig flere i tillegg også har tilgang på pengestøtte fra mor og far, føles det ikke så nødvendig å slite seg gjennom studiene fortest mulig på knekkebrød, nudler og hjemmekvelder. Hvorfor velge et ubekvemt, ensporet liv, hvis man kan velge et som er mer behagelig og variert?
På toppen av dette kommer at vi alle er tjent med at det er mulig for unge mennesker å angre på sine valg. En lykkelig og dyktig sykepleier er bedre enn en ulykkelig og middelmådig sosialantropolog – også for samfunnsøkonomien selv om det skulle ta et år eller to ekstra å komme dit. Nulltoleranse for studentsomling er derfor ikke et smart mål. Men med de enorme somletallene bør det være mulig med adskillig lønnsom innstramning før vi kommer dit at det virker mot sin hensikt.
Med innføringen av bachelor- og mastergrader etter angloamerikansk modell i 2003 skulle det bli andre boller. Kontinuerlige krav om innleveringer og tett oppfølging fra lærere skulle sørge for at studenter gjennomførte studieløp på en helt annen måte enn før. Målet er mildest talt ikke nådd, noe både de begredelige gjennomføringstallene og årlige undersøkelser blant studenter slår fast gang på gang. Studentene er nærmest sulteforet på voksenkontakt. Derfor kan bonus til institusjoner som tar dette skriket om oppmerksomhet på alvor og greier å dra studenter gjennom på normert tid, være en god idé.
Men det må også løses opp i forestillingen om hva det vil si å være en vitenskapelig ansatt. Forskerforbundet jobber for at alle professorer og ansatte i førstestillinger skal fordele tiden likt mellom forskning og undervisning. Tradisjonelt har høyskoleansatte likevel brukt mindre tid på forskning enn universitetsansatte. Men nå som en del skal fusjonere med universiteter øyner de muligheter. Forskerforbundet har som premiss at en som forsker er en bedre underviser, og at manglende publisering ikke skal virke inn på forskningstiden man har til rådighet. Dette blir både dyrt og rigid. Mye tyder på at professorer og førsteamanuenser med hell kan gi studenter og undervisning flere timeverk oppmerksomhet fremover, ikke færre.
Universitetsledere må i større grad ha frihet til å bruke sine ansatte der de er best. En knallgod foreleser bør behørig belønnes for sitt talent, mens enkelte forskerkometer bør kunne få forske morgen-middag og kveld. Hvor ellers i arbeidslivet kan man kreve en rett til å drive med en aktivitet store deler av tiden helt uavhengig av resultater?
Også populært på DN.no nå:
Mistet jobben to ganger på ett år: - Er vant til å bli oppsøkt til ny jobb
Verdens verste bil er tilbake igjen
Han blir trolig ny Statoil-styreleder
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.