Når noe ikke virker over tid, kan det utvikle seg uheldig konkurranse om hvem som greier å overby siste taler med det beste, livreddende tiltaket. Dette ser ut til å ha rammet lærerne som bortimot annenhver dag kan lese og høre nye utspill om hvordan de skal bli bedre i jobben sin. Neppe bare motiverende.

«Pisasjokket» og etterfølgende bekreftelser på det middelmådige faglige nivået blant norske elever har ført til nødvendig selvgranskning og kritikk av norsk skole. Men spørsmålet er om nødhjelpsarbeidet er ute av kontroll. Alle er enige om at gode lærere er det aller viktigste. Men det løser dessverre ikke problemet. For hva er egentlig en god lærer og hva skal til for å lage dem?

Et av de nye forslagene bare den siste uken er KrFs forslag om at alle som søker lærerstudiet skal intervjues. Trolig vil dette være bortkastet tid og penger. Det foreligger mye solid forskning som viser at intervjuer er tynne saker når det gjelder å forutsi jobbkandidaters senere prestasjoner. Derfor er det neppe en quick fix i jakten på drømmelæreren heller. Da er det trolig en mye bedre idé å styrke arbeidet med å vurdere lærerspirenes skikkethet underveis i studiet.

Forslaget ble lagt frem som en reaksjon på kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens krav om karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerstudiet.

Firerkravet høres umiddelbart fint ut. Strengt og handlekraftig. Men det er noen haker. Er det bedre å ha en småskolelærer med to i norsk og fire i matte, enn med henholdsvis fem og tre? Det kan dessuten holde hardt å få tak i nok kandidater. Det er ikke rimelig å anta at brorparten av dem som går ut med 4,5 og 6 i matematikk plutselig skal velge seg lærerutdanning fremfor alt annet, Rent praktisk rimer kravet dermed dårlig med den forventede store lærermangelen i årene som kommer.

Blå storsatsing på etterutdanning av alle lærere, samt nye pålegg om faglig fordypning, vil også bidra til å tappe klasserommene for den aller viktigste: læreren. Det gjør også innføring av obligatorisk femårig masterstudium. Og hvor viktig er det egentlig for seks, syv og åtteåringene at læreren har gjennomført en akademisk masteroppgave?

Det er ikke sikkert at det er på det strengt faglige at skoen trykker aller mest. Skrensende inn fra sidelinjen kommer for eksempel den internasjonale skoleforskeren John Hattie. Han støtter seg på kilometervis med forskning når han sier at det ikke kan påvises at lærernes fagkunnskaper spiller særlig rolle fra eller til. Jovisst, læreren er avgjørende også ifølge Hatties omfattende sammenstilling av foreliggende forskningsresultater. Men da handler det om hvor flinke de er til å gi tilbakemeldinger, deres evne til å utvikle forhold til hver og en av elevene og evnen til å ta en klar lederrolle i klasserommet. Pedagogisk og psykologisk forskning støtter dette: Lærerens evne til å se den enkelte elev har større betydning for elevens læring enn det meste annet.

Også konsulentbyrået McKinsey har analysert fellestrekk ved skolesystemene i de land der elevene gjør det best, og konkluderer med at lærerens effektivitet i klasserommet trumfer alt annet. Byrået koker oppskriften på skolesuksess ned til tre punkter: Få tak i de rette folkene, gjør dem gode til å lære bort, og jobb alltid med det formål at hvert eneste barn skal lykkes. I tillegg foreskriver byrået en solid startlønn.

Spørsmål om penger setter fort hoder i kok. Oslo Høyres forslag denne uken om prestasjonslønn i skolen ble som vanlig skutt rett ned av lærerorganisasjonene. De har et godt poeng når de peker på risikoen ved å knytte en lærers prestasjoner kun til karakterer eller standardprøveresultater. Det kan føre til overoppfyllelse av noen snevre mål på bekostning av andre. Men å gi skoleledere en mulighet til å påskjønne dyktige medarbeidere behøver ikke knyttes til ensidige mål. Sitter du som rektor og har en klasse med store utfordringer så vet du trolig hvem som er dyktig nok til å få den på rett kjøl, og hvem du aldri i verden kan tiltro oppgaven. Hvorfor skal det ikke være lov å belønne dem som egner seg til slike tøffe oppgaver og legger inn et ekstra gir når det trengs, selv om det er lærere vi snakker om? Det vil neppe føre til at skolen begynner å tiltrekke seg egoistiske materialister, slik noen synes å frykte. Så mye penger er det neppe snakk om. Men det kan kanskje bidra til at flinke folk velger å bli værende i skolen fordi de føler seg verdsatt.

Selv om intervju neppe gjør susen, er KrF inne på noe vesentlig når partiet hevder at læreres personlige egnethet er avgjørende for elevers suksess. Regjeringen ser nå ut til å være tungt inne når det gjelder å sikre seg folk med tilstrekkelig faglig ballast. Dette er håndfaste tiltak som er «lette å telle». Faren er at de tar oppmerksomhet vekk fra den avgjørende x-faktoren – den som skiller drømmelærerne fra hopen: Evnen til å være en trygg leder som har kontroll i klasserommet, og samtidig greie å se og bygge opp den enkelte elev.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.