Innen utgangen av juni må den greske regjeringen bla opp milliarder av euro den ikke har. Tragedien ingen ønsker kan komme fordi partene mangler handlingsrom.
Analytikere i UBS og Bloomberg har tegnet hver sine scenarioer for hva som kan skje de nærmeste ukene, når nye greske avdrag på statsgjeld til IMF forfaller. Begge holder – stadig – det mest sannsynlig at det blir en løsning, ved at den venstreradikale regjeringen til Aleksis Tsipras bøyer av. Men frykten for alternative forløp øker raskt.
Hellas trenger desperat 7,2 milliarder euro i krisehjelp, som har vært frosset siden før nyttår i påvente av en avtale om lånebetingelsene. Og dette er bare begynnelsen. I løpet av noen måneder trenger landet en ny støtteavtale, anslått til minst 50 milliarder euro, for å betjene den astronomiske statsgjelden.
Den venstreradikale regjeringen til Aleksis Tsipras har godtatt en del av kreditorenes krav, som forenkling av skattesystemet og enkelte privatiseringer. Regjeringen står likevel hardt på at det er «røde linjer» som ikke kan krysses. Det gjelder blant annet pensjonsreform og lønninger i offentlig sektor.
Problemene er politiske snarere enn økonomiske. Hellas er tross alt en liten økonomi i eurosonen.
Långiverne ser det som meningsløst å sendte sjekker til Aten, hvis ikke den politiske ledelsen viser vilje til å løse grunnleggende strukturelle problemer: Omfattende korrupsjon, en oppblåst offentlig sektor preget av klientilisme, et dysfunksjonelt skattesystem og en pensjonsordning som ikke er i nærheten av å være bærekraftig.
Låste posisjoner
Fremtredende økonomer og den amerikanske regjeringen presser på for et kompromiss, i frykt for alternativene.
Det har vist seg ekstremt vanskelig.
IMF regnes som den hardeste av kreditorene. Pengefondets problem er at hvis det gir grekerne lettere betingelser vil en rekke låntagerland i fattigere deler av verden forlange å få det samme. Spesialbehandling for europeere vil bekrefte at IMF er en vestlig rikmannsklubb, som tar best vare på sine egne.
Den greske regjeringen peker på Tyskland som spesielt steil blant långiverne i EU. I virkeligheten er motstanden bred. Makthaverne i sørlige EU-land frykter smitteeffekt hvis Tsipras får det som han vil, de har egne venstrepopulistiske partier. I nord er utfordringen motsatt. Høyrepopulister håner regjeringene for å bruke egne skattepenger på «grådige grekere».
Aleksis Tsipras har like lite handlingsrom. En militant venstrefløy i Syriza-koalisjonen nekter å fire på kravene. Det er kort vei fra kompromiss til regjeringskrise.
Scenarioene
1. Avtale. Både Bloomberg og UBS holder i sine scenarioer det som mest sannsynlig at Tsipras bøyer av i siste øyeblikk, etter å ha fått noen svært beskjedne konsesjoner fra kreditorene. Det regnes som lite trolig at Syriza-koalisjonen kan overleve en slik avtale. En mulighet er at partiet sprekker og Tsipras’ mer moderate fraksjon finner seg andre samarbeidspartnere i parlamentet.
2. Mislighold, men... Et alternativ skissert blant andre av Anatole Kaletsky i DN på mandag, er at grekerne misligholder gjelden, men forblir i eurosonen. I praksis vil det gi minst like store innstramninger som ved en avtale med kreditorene, fordi skatteinngangen blir for lave til å betale lønninger og pensjoner. Tsipras-regjeringen vil neppe overleve.
3. Ordnet Grexit. Hellas misligholder gjelden, mister støtten fra Den europeiske sentralbanken, innfører kapitalkontroll og etterhvert egen valuta. I teorien bør dette føre til utmeldelse av EU, men unionen er av strategiske årsaker interessert i beholde Hellas. Etter noen harde år kan landet tjene på en konkurransedyktig valuta.
4. Katastrofe. I Bloombergs katastrofescenario fører mangel på styring til at landet nær snubler ut av eurosonen. Tsipras skylder på Tyskland for alt som har gått galt, banker går over ende, regjeringen faller, europeiske markeder rystes og Hellas synker ned i depresjon. Hellas forlater så EU, mens alle grekere som har muligheten forlater Hellas. Ekstremister på høyre- eller venstresiden tar makten og løper til Moskva for hjelp. Vladimir Putin er villig til å bistå, så lenge Hellas melder seg ut av Nato. Og så har vi det gående.
Den som har tenkt seg gresk ferie, bør ta høyde for en begivenhetsrik sommer.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.