Fokusér på hva du kan og glem det du ikke kan. Smør heller på, for det gjør alle andre. Det viktige er at du får jobben!
Slik lyder gjerne de velmente rådene fra venner, kolleger og familie til nervøse jobbsøkere. Det er en jungel der ute, og vi vil gjerne hjelpe våre egne frem. Og for å si det sånn: Rådene følges. Faktisk viser studier at fire av fem jobbsøkere lyver på intervju, og at det i snitt serveres 2,19 løgner per intervju. 93–99 prosent pynter på sannheten i den grad at det grenser mot lureri. Vi er bortimot alle i godt selskap, med andre ord.
Og – selvfølgelig. Som på en innledende date, kommer du ikke trekkende med dine svakheter og tverreste sider når du har fått denne ene sjansen til å overbevise drømmearbeidsgiveren. I stedet pumper du heller litt opp det du antar er dine fortrinn.
Professor Nicolas Roulin fra University of Manitoba var nylig i Oslo på en konferanse der han la frem forskning på løgn og lureri i jobbintervjuer.
Utgangspunktet er såkalt «impression management» (IM) blant jobbsøkere, nærmere bestemt hvordan folk iscenesetter seg selv når de skal selge seg inn hos en potensiell arbeidsgiver. Selviscenesettelsen kan være mer eller mindre i tråd med virkeligheten. Det er jo ikke dumt å vektlegge de attraktive sidene ved seg selv som arbeidstager, særlig de som er relevante for jobben. Det inntrykket man gir kan derfor godt være basert på sannheter, selv om det er planlagt. Men ofte tar jobbsøkere seg noen friheter, og det altså med bred kulturell velsignelse.
Forskerne finner at vi bedriver særlig tre former for «inntrykksjustering» på intervjuer, justeringer som fort kan gli over i juks og lureri. Den ene handler om at vi skryter på oss egenskaper eller kunnskaper vi ikke har. Veldig vanlig. Den andre går ut på overdreven identifisering med den potensielle arbeidsgiveren. For eksempel hvis det henger et bilde på kontorveggen av intervjueren ombord i en seilbåt og søkeren legger ut om egen pasjon for seiling, til tross for en seilerkarriere begrenset til rollen som fokkeslask et par ganger for 20 år siden. Den tredje vanlige formen for lureri er bortforklaringer. For eksempel en løgn som hvorfor det er hull i cv-en, eller en kreativ historie om hvorfor man sluttet så brått i forrige jobb.
Lureri virker. De noe nedslående tallene fra forskningen Roulin presenterte, viser at de som var dønn ærlige på intervju hadde 31 prosent sjanse til å gå videre til andregangsintervju. De som drev med «image-beskyttelse» i form av bortforklaringer eller unnskyldninger hadde 11 prosent sjanse. Defensiv juksing er altså ikke å anbefale. Men selvhevdende sannhetspynting, derimot, det fungerer. De som tok i bruk «extensive image creation» hadde nemlig 77 prosent sjanse til å komme videre til andregansgsintervju. Ikke rart folk jukser. Det virker jo. For jobbsøkeren.
For arbeidsgiver er det dårlig nytt. De som er best på å lyve seg gjennom intervjuer gjør nemlig gjennomgående en dårligere jobb for bedriften. De har økt risiko for å være late, egoistiske og maktsyke. Derfor er det absolutt i rekruttereres interesse å finne metoder å avsløre juksemakerne på. Dessverre har de sterke krefter mot seg.
Narsissistiske personlighetstrekk er på fremmarsj i den vestlige verden. Fra de er bitte små, hører middelklassebarna at de er unike, at de kan bli hva de vil, at de har spesielle talenter. Selvhevdelse har positiv verdi i det profesjonelle liv, spesielt i bransjer med høy grad av konkurranse. Fremveksten av sosiale medier smører disse strømningene. Med Facebook, Twitter, Instagram og Linkedin kan «impression management» for noen nærmest bli en livsstil bestående av kontinuerlig selvpromotering, imagebygging og nettverkspleie.
Men den aller viktigste grunnen til at juks-for-jobb kommer til å fortsette er at våre venner, menneskene, er så inderlig svake for skryt og smiger. Og vi vil gjerne assosieres med glade sterke mennesker med en eim av suksess rundt seg. Derfor lykkes de som skaper et slikt inntrykk av seg selv.
Om igjen og om igjen sverger vi til magefølelsen til tross for kilometervis med forskning som viser at den overhodet ikke er til å stole på. Vi er også utpreget talentløse til å avsløre løgn og lureri. Og erfaring hjelper ikke – gamle ringrever er akkurat like dårlige som nybegynnere. I ett eksperiment var et tilfeldig utvalg studenter mer treffsikre i å avsløre løgn enn profesjonelle avhørseksperter.
Seriøse rekrutterere gjør lurt i å erkjenne disse svakhetene, og gjøre sitt beste for å motvirke dem. Det kan slå riktig heldig ut på bunnlinjen.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.