Det kommer et rop fra de tyske alper. For Tysklands forbundskansler Angela Merkel er klimabudskapet fra G7-møtet hun var vertskap for på Schloss Elmau, en seier.

Men hva er nytt? Og hva er et ekko fra 2009, forrige gang verden skulle redde klimaet, men der forsøket endte nær havari i København?

Det virkelig nye de syv landene – USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Japan og Canada – er et mål om å vinke farvel til fossil energi. Men det ligger an til en langtrukken avskjed. Svært langtrukken.

G7-landene slår fast at det trengs en «avkarbonisering» av den globale økonomien i løpet av dette århundret. Det er et kraftig signal om hvilken omlegging de syv landene ser for seg. Men entusiasmen for å komme i gang med arbeidet, er høyst varierende. Japan og Canada utgjør baktroppen.

Det er ikke spesielt imponerende når politikere avgir løfter om hvordan verden skal være om 85 år. Likevel er det flere land, inkludert Norge, som nå arbeider for å få det på plass. Sannsynligheten øker for at en internasjonal klimaavtale vil inneholde et mål om når verden skal være utslippsfri.

Et langsiktig mål kan viser hvor verden faktisk skal. Men et slikt mål er bare nyttig hvis det brukes for å måle om de mer kortsiktige tiltakene setter landene på rett kurs. Det vil målene for 2025 og 2030 vise.

Hva slags avkarbonisering G7-landene ser for seg, er ikke klart. Avkarbonisering kan tolkes som at verden skal kutte ut fossil energi helt. Det kan også være et netto-null der de utslippene som ikke unngås, skal kompenseres for ved hjelp av skogplanting, karbonfangst og -lagring eller ny teknologi for å trekke CO2 ut av atmosfæren.

G7-landene gjentar målet om å holde temperaturøkningen under to grader. Det målet stilte de seg bak også i forkant av klimamøtet i København.

Landene viser til FNs klima­panels anslag om at det trengs kutt i utslippene på mellom 40 og 70 prosent innen 2050 sammenlignet med 2010 for å være på rett kurs for å holde togradersmålet. G7-landene erklærer at de støtter et mål «i den øvre enden» av skalaen.

Også det ligger nær erklæringen de samme landene pluss Russland kom med i 2009. Da vedtok G8-landene at de ønsket et globalt mål om minst 50 prosent utslippskutt i 2050.

Men her er en forskjell. I 2009 gikk G8-landene inn for at de rike land skulle gjøre en større innsats enn andre land. De skulle ta 80 prosent kutt eller mer. Det løftet er ikke gjentatt i årets erklæring. I stedet nøyer de seg med å slå fast at utslippsmålene bare kan nås gjennom en global innsats.

Det er der mye av konflikten ligger. For hva er en rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom fattige og rike land?

Verden kunne fått en avtale om 50 prosent kutt innen 2050 i København. Et slikt mål lå på bordet da Merkel, USAs president Barack Obama og andre av verdens toppledere i desember 2009 satt på et lite møterom i København med dårlig luft, lunken kaffe og svette smørbrød.

Men Kina sa nei. For selv om de rike landene tilbød seg å ta en større andel av kuttene, kunne de store u-landene regne. Og den som regner, ser at det er i land som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika utslippene virkelig vokser. Så selv om de rike landene kutter alle sine utslipp, vil et mål om å kutte de globale utslippene med 50 prosent eller mer kreve store kutt også i de fremvoksende økonomiene.

I disse dager pågår forberedende klimaforhandlinger i Bonn. Møtet åpnet i forrige uke med en utålmodig fransk utenriksminister Laurent Fabius som ønsker seg en foreløpig avtale allerede i starten av oktober for å gjøre det lettere få til en suksess i Paris i desember.

Den kinesiske sjefforhandleren Su Wei var mer nøktern. Han slo fast at det er vanskelig å nå frem til noen som helst slags enighet før i siste øyeblikk.

Når Kina sier det, får nok Kina rett.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.