Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Store boliglån gir risiko for boligboble

30 prosent av husholdningene er «overforgjeldet». Foto: Mona Pedersen
30 prosent av husholdningene er «overforgjeldet». Foto: Mona Pedersen les mer

Makroøkonomi

Nedsyltet i gjeld

Unge norske husholdninger er de mest forgjeldede i verden. Det er den største risikoen i norsk økonomi.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Mandag legger tre statsråder frem en ny strategi for boligmarkedet. Boligpriser som stiger og stiger, med påfølgende gjeldsvekst i husholdningene, bekymrer myndighetene. Derfor vil regjeringen legge frem tiltak som skal kjøle ned boligmarkedet.

Regjeringen la mandag frem en helt ny boligmarkedsstrategi: Slik skal Siv Jensen bremse boligmarkedet

En fersk rapport* om økonomisk ulikhet fra samarbeidsorganisasjonen for de rike landene illustrerer hvorfor det er grunn til bekymring.

Selv om Norge er blant landene i verden med lavest økonomisk ulikhet, skiller vi oss imidlertid negativt ut på ett område. I ingen av de 18 landene som OECD har tall for er flere husholdninger forgjeldet enn i Norge.

84,3 prosent av husholdningene i Norge har gjeld, mot et snitt på 51,6 prosent for alle 18 land. Ekspertene hos OECD definerer husholdninger hvor gjelden overstiger 75 prosent av eiendelene som særlig forgjeldede.

Er du ung og skal ut på boligmarkedet for første gang nå i sommer? Da vil vi gjerne komme i kontakt med deg. Send en mail til line.kaspersen@dn.no og fortell litt mer om din situasjon. Husk å oppgi et mobilnummer vi kan treffe deg på.

I Norge er 30 prosent av husholdningene «overforgjeldet», mot 9,5 prosent i snitt for OECD-landene det finnes statistikk for.

Det er særlig blant husholdninger i alderen opp til 34 år hvor Norge skiller seg ut med særdeles mange med høy gjeld. Men også opp til 44 år er norske husholdninger i langt større grad enn andre overforgjeldede. Hos eldre husholdninger er det USA som har størst andel med særlig høy gjeld. Norge kommer mer og mer ned mot snittet jo eldre husholdningene blir, men forblir klart mer forgjeldede enn i andre land.

At folk kan ta opp gjeld er bra. Det betyr at man kan fordele forbruket av goder langt jevnere over livet enn hvis man var tvunget til å betale alt med egenkapital.

Les også om at "- Har du penger? Da bør du investere i en leilighet i Oslo - hvis ikke blir det skatt":  - Det er litt perverst i Norge

Når mange unge nordmenn får lån i banken til bolig og bil, samtidig som de kan låne penger hos staten for å utdanne seg, øker det generelle velstandsnivået. Høy gjeld i norske husholdninger er derfor også et uttrykk for en velfungerende økonomi, med et kredittmarked som ikke er forbeholdt bare den økonomiske eliten.

OECD påpeker i sin rapport at i snitt for de 18 landene har bare en tredjedel av de med lavest inntekt gjeld, mens to tredjedeler av de med høy inntekt har gjeld. De med lave inntekter er rett og slett utestengt fra kredittmarkedet. Norge, sammen med Nederland, Tyskland og Østerrike, er unntak fra dette mønstret.

Men selv om gjeld er bra, så er for mye gjeld ikke bra. Dype økonomiske nedturer, som for eksempel finanskrisen, kommer ofte etter lånefinansierte oppgangsperioder.

Norske husholdninger låner i hovedsak for å finansiere kjøp av bolig. Vi har en større andel av våre verdier plassert i boligmarkedet enn de fleste andre OECD-landene. Og Norge er det landet hvor gjeldsfinansieringen er høyest.

På finansspråket kalles dette for giring. Hvis man finansierer en investering med mye gjeld, vil avkastningen på (den lille) egenkapitalen bli høy hvis eiendelen stiger i verdi. Det er nettopp dette norske husholdninger har erfart nesten uavbrutt i over 20 år.

Risikoen er imidlertid høy med en slik investeringsstrategi. Faller investeringen (boligen) i verdi skal det ikke mye til før egenkapitalen er utradert. OECD advarer spesielt mot denne risikoen for Nederland, Norge og USA.

For den som er inne i boligmarkedet oppleves en prisoppgang som en gevinst. For den som står utenfor oppleves det som at inngangsbilletten blir stadig mer uoppnåelig.

Samfunnsøkonomisk er det ikke rasjonelt at boligprisene overstiger hva tilrettelegging av nye arealer og effektiv bygging skulle tilsi. Boligprisene er kostnadene ved å bo og den tjenesten ble ikke 85 prosent bedre fra 2000 til 2013, selv om boligprisene korrigert for inflasjon steg så mye i perioden.

Terje Erikstad er utgavesjef i Dagens Næringsliv.
*In It Together: Why Less Inequality Benefits All, OECD, 21. mai 2015.

LES REDAKSJONENS ANBEFALTE SAKER OM BOLIGMARKEDET:

Regjeringen la mandag frem en helt ny boligmarkedsstrategi: Slik skal Siv Jensen bremse boligmarkedet 

Her har boligprisveksten vært vill de siste årene

- Det er litt perverst i Norge  

Regjeringens boligmarkedsplan kommer mandag

Her kan du bidra til å gjøre boliglånsmarkedet mer gjennomsiktig  

LOGG INN FOR Å LESE:
Kan ikke boligprisene falle? (DN+)

(De hemmelige) forslagene for å unngå oppheting i boligmarkedet:  Boligkvaler (DN+)

Betaler dyrt for labert boligmarked - Betaler dyrt for labert boligmarked med interaktiv grafikk som viser lånerenten i din kommune

Les hele dagens avis her

Se også:

Må svi for annen manns gjeld:


 

Leilighet uten bad til to millioner

 

Dårlige tider? Men det er jo kjempebra! Merker lite til økonomisk nedkjøling

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Kommentarer Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå

Debatt Stengt 

Nattestengt 2300-0700: Debatten i DN er stengt mellom klokken 2300 og 0700. Vi ønsker deg velkommen tilbake.