«Du bør ikke begå selvmord, fordi du er redd for døden», sa EU-president Jean-Claude Juncker til grekerne i mandag, og anbefalte dem å si ja til EU i søndagens folkeavstemning – mens aksjekursene falt, og det var kaos i Aten.
Analytikerne og sjeføkonomene skrev at balansen hadde tippet: En gresk utmarsj fra eurosonen er nå det mest sannsynlige.
Dette vil gi et nytt kapittel i euroens historie, skjønt neppe det siste.
For en uke siden la Juncker og de fire andre presidentene i EUs ulike institusjoner frem en felles plan for å unngå fremtidige ulykker av gresk type.
Skal man unngå nye gjeldskriser, må eurosonen gjøres til en virkelig fiskalunion – og det bør skje innen 2025 skrev presidentene.
Det trengs en virkelig bankunion. Mer budsjettmakt må overføres til Brussel, slik at ikke nasjonale politikere kjører sine egne økonomier over ende, og etterpå løper til Brussel for å be om krisehjelp. Skattepolitikk og arbeidslivspolitikk må bli et EU-anliggende. Da, og først da, vil euroen bli en velfungerende valuta, fremholdt presidentene i sitt notat. EU, ihvertfall eurosonen, må bli noe som ligner mye mer på en føderalstat.
Planen var storslått – og ble ikke noe tema under EU-toppmøtet før helgen. Man hadde så mange andre ting å snakke om og bekymre seg over.
EU blir jevnlig kritisert både for å gjøre for mye og for å gjøre for lite. På den ene siden står kritikerne som ønsker mindre styring fra Brussel over innvandring, trygderettigheter og gjennom pussige reguleringer. På den andre står koret som klager over at EU mangler handlingskraft til å håndtere flyktningestrømmen fra Afrika, østlige naboland i uføret og økonomiske kriser.
Begge deler er riktig. EU er byråkratisk, udemokratisk og tidvis ineffektiv.
Den enkle forklaringen er at svært få EU-land ønsker å gi fra seg selvråderett – og spesielt ikke på politisk følsomme områder som skattepolitikk og budsjettkontroll.
Likevel holder unionen det gående. Små skritt blir hele tiden tatt mot tettere europeiske samarbeid. Et virkelig føderalt Europa – og en fiskalunion – ligger imidlertid svært langt unna.
Drømmen til tidligere venstresidepolitikere som Frankrikes president François Mitterrand og Tysklands utenriksminister Joschka Fischer var at eurosamarbeidet skulle kickstarte et mer føderalt og solidarisk Europa. Det gikk ikke slik.
Et gresk farvel vil imidlertid gi en annen euro: Så lenge utmarsj er mulig, vil enhver långiver foreta grundige risikovurdering av land med svak økonomi. Markedene har trumfet den politiske viljen.
I tillegg kan vi vente andre effekter.
- Markedsuroen vil fortsette så lenge situasjonen forblir uavklart.
- Syriza vil slukne som venstrepopulismens fyrtårn i Europa.
- Euroen består. Det skal større ulykker enn grexit til for å true den europeiske fellesvalutaen. Økonomen John Maynard Keynes tese om at det «alltid er det uventede» som skaper katastrofer, står seg. Forhåndsvarslede kriser blir sjelden veldig dype. En gresk utmarsj kan imidlertid gi et dytt fremover på veien for «presidentplanen», for å hindre nye ulykker.
- EU står fjellstøtt. Mens det bygget seg opp mot klimaks i Hellas, gjennomførte Europol, med medvirkning fra politi i 28 medlemsland, operasjon «Blue Amber» mot organisert kriminalitet, der 2,8 tonn kokain, 110 kilo heroin og 1300 tonn metaller ble beslaglagt og 500 personer arrestert.
Kjernelandene i Europa er allerede sterkere integrert enn noen annen region i verden. Skulle Europaunionen bli nedlagt, måtte den uansett gjenoppfinnes i morgen.
Mye er ved det gamle, selv om det stormer.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.