DN skrev denne uken om det private sykehuset City Clinic i Aten. De ansatte har ikke fått utbetalt lønn på åtte måneder og lagrene med medisiner er i ferd med å tømmes. Den økonomiske krisen går bokstavelig talt på livet løs.

Men på søndag, det er usikkert om den planlagte folkeavstemningen blir noe av, kan grekerne gjøre slutt på sin misére, lover et knippe kjendisøkonomer og aviskommentatorer. Stem nei, si farvel til urimelige kreditorer og lev lykkelig utenfor eurosonen, er rådet fra nobelprisvinnerne Paul Krugman og Joseph Stiglitz, samt Financial Times’ Wolfgang Munchau og den norske økonomiprofessoren Halvor Mehlum, for å nevne noen.

Nei-siden peker på flere eksempler på land som har latt være å betale gjelden sin, devaluert og siden kommet seg på fote.

Favoritten ser ut til å være Argentina, landet som i 2001 sto for den til da største statskonkursen noensinne.

Parallellene til Hellas er flere. I årene før krisen hadde Argentina knyttet pesoen mot dollar i et forsøk på å bli kvitt landets kroniske inflasjon. Det virket. Men inflasjonskuren hadde en bivirkning. I likhet med Hellas euromedlemskap, sørget bindingen til dollar for at den argentinske stat kunne låne penger til svært gunstig rente. Da nedgangstidene kom og renten steg, hadde landet for mye gjeld.

I bytte mot finansiell nødhjelp, ble myndighetene nødt til å kutte drastisk. Utsendte inspektører fra Det internasjonale pengefondet var omtrent like populære i Buenos Aires da som den forhatte troikaen er i Aten nå. Den sosiale nøden var enda større.

Men Argentina sa til slutt adios til kreditorene. Etter en brutal nedtur, vokste økonomien med rundt åtte prosent i året den påfølgende perioden. Arbeidsledigheten falt fra over tyve til åtte prosent.

Så hvorfor skal Hellas klamre seg fast til euroen?

For det første, innvender skeptikerne, er det vanskelig å se for seg en like kraftig eksportledet vekst i kjølvannet av en gresk devaluering. Argentina var en stor råvareeksportør som hadde priset seg ut av markedet med for høy valutakurs. Hellas eksporterer svært lite utover litt fisk, bomull og noen landbruksprodukter. Landets turistnæring er riktignok stor og viktig, men problemet er snarere at mer velstående turister foretrekker andre europeiske destinasjoner enn at det er så fryktelig dyrt i Hellas.

Argentina hadde også flaks opp i all ulykken. Slutten på krisen sammenfalt med den gryende globale råvareboomen drevet av Kinas inntreden i verdensøkonomien. Den er borte nå.

Kanskje viktigst, Argentina hadde sin egen valuta. Hellas må finne en vei ut av eurosonen som ikke er tegnet opp på noe kart.

Selv økonomer som mener Hellas kunne profittert på en skilsmisse i ordnede former, advarer mot det kaos som en ukontrollert grexit trolig vil innebære.

«De kan kanskje devaluere seg til en bedring i konkurranseevnen på kort sikt, men uten kontroll over innenlandsk økonomi blir resultatet hyperinflasjon,» advarer NHH-professor Victor D. Norman i Finansavisen.

«Du trenger finansielle muskler til å klare deg gjennom en statskonkurs,» istemmer Argentinas tidligere finansminister, Guillermo Nielsen, til tidsskriftet Politico.

En kan forøvrig spørre seg hvor fristende Argentina er som økonomisk forbilde. Snart 14 år etter konkursen er landet fortsatt utestengt fra det internasjonale finansmarkedet. Inflasjonen ligger et sted rundt 20 prosent. Tror man. Pålitelige offisiell statistikk finnes ikke.

Ifølge Verdensbanken hadde Hellas et bnp per innbygger i 2013 på snaue 22.000 dollar. Det er ikke mye å skryte av sammenlignet med mange andre vestlige land, men det er i det minste høyere enn Argentinas 14.700 dollar.

Les også på DN.no i dag:

Kuwait godkjenner budsjettunderskudd på over 200 milliarder kroner

50 prosent sannsynlighet for «grexit»

Dette er selskapene Forbrukerrådet får flest klager på  

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.