Søndagens folkeavstemning i Hellas er en bisarr politisk øvelse.
Statsminister Aleksis Tsipras har lovet sitt folk å beholde landet i eurosamarbeidet og samtidig sørge for å gjøre slutt på kutt- og sparepolitikken.
Når det viser seg at han ikke klarer å holde begge løftene, lemper han ansvaret over på folket med en folkeavstemning, og ikke hvilken som helst.
På åtte dagers varsel har grekerne fått beskjed om å si nei (øverst på stemmeseddelen) eller ja til et forslag fra landets kreditorer, som løp ut på dato 1. juli. Dokumentene det stemmes over er av slaget som man bør være økonom, jurist, eller helst begge deler for å forstå noe av. De er ikke distribuert til velgerne, som skal gi sin stemme. På grunn av den korte fristen har det vært umulig å forhåndsstemme, alle som vil si sin mening må reise til stedet i landet de er registrert i folkeregisteret.
Partene er hjertelig uenige i hva man egentlig stemmer over. Syriza-regjeringen ber folket si nei til kuttpolitikken. Opposisjonen, og svært mange andre, mener det handler om et ja eller nei til euromedlemskap.
Thorbjørn Jagland, sjefen i Europarådet, er bekymret, fordi måten dette skjer på bryter med felleseuropeiske anbefalinger for hvordan folkeavstemninger bør avvikles. Fristen er for kort og temaet det stemmes over for uklart.
På den andre siden: De som nå ser mest frem til avstemningen er Tsipras tyngste motspillere, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og finansminister Wolfgang Schäuble. Etter måneder med fruktesløse forhandlinger vil de ha svar på hvilken vei det greske folk ønsker å ta videre.
Blir det et ja på søndag, er det trolig slutten på det greske Syriza-eksperimentet. Tsipras har gitt ulike signaler på hva han i så fall vil gjøre, men de fleste regner med at han går av og samlingsregjering tar over. Denne vil forhandle om en ny støttepakke. Hvis regjeringen klarer å innfri betingelsene, vil det etterhvert komme gjeldslette, som fredag sterkt ble anbefalt av Det internasjonale pengefondet, IMF.
Et nei-flertall vil på sitt vis være mye mer interessant. Hellas vil bli et storskalaeksperiment for politiske og økonomiske teorier.
I løpet av svært kort tid vil vi få vite om Tsipras’ hovedteori er riktig: At folkets nei vil gi ham sterkere forhandlingskort. Tsipras sier en avtale vil være på plass på tirsdag. Kritikerne av denne teorien peker på at en ny støtteavtale må godkjennes i alle euroland, og at sjansen for at en avtale etter Syrizas smak får tommelen opp fra land som Slovakia, Tyskland og Finland er nær null.
Neste teori, også fremmet av Syriza, er at en gresk utmarsj fra eurosamarbeidet vil ryste finansmarkedene i Europa og verden og kan føre til valutaunionens sammenbrudd. Det er ulike meninger her, men markedenes foreløpig reaksjon tyder ikke på noen panikk. Hellas utgjør to prosent av økonomien i euroområdet. Syriza-regjeringens egne rundkast i løpet av våren har bidratt til å styrke inntrykket av at Hellas er et særtilfelle.
Den virkelig store teorien, som fort kan bli satt på prøve, er at Hellas vil klare seg bedre utenfor eurosonen. Flere økonomer, blant dem nobelprisvinnerne Joseph Stiglitz og Paul Krugman, mener dette. En ny valuta vil bli devaluert, Hellas vil få bedre konkurransekraft og landet kan begynne å bygge seg opp.
Kritikerne av denne teorien peker på at en euroutmarsj ikke vil hjelpe noe som helst på Hellas grunnleggende problemer: Europas høyeste korrupsjonsnivå, manglende evne til å drive inn skatter, et oppblåst byråkrati og et pensjonssystem som ikke er bærekraftig.
Hellas’ vil bli utestengt fra de internasjonale finansmarkedene, all import må stadig skje i annen valuta enn «nye drakmer» og det er overhengende fare for ustyrlig inflasjon.
Det kan gå virkelig ille, og den store nedsmeltingen vil trolig starte 20. juli, når et ubetalelig lån til Den europeiske sentralbanken forfaller. Den vil være forpliktet til å stanse støtten til greske banker hvis ikke disse pengene går inn på konto.
Aleksis Tsipras politiske ettermæle er stadig uvisst. Som dramaturg i den greske tragedien har han allerede skrevet seg inn i historien.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.