Småpenger og flikketiltak for flere lærlinger er bra, men løser neppe den skrikende mangelen på lærlingplasser. Krisen skyldes snarere en mislykket, politisk skrivebordsplan fra 1994.
Les også: Økt lærlingtilskudd i statsbudsjettet
I pressemeldingen med tittel «Styrker satsinga på yrkesfag» har Kunnskapsdepartementet tegnet en graf. Den viser at Regjeringen skrur opp lærlingtilskuddet til bedrifter for fjerde gang siden 2013. Grafen skyter kraftig til værs, og antyder eksplosiv satsing. Og sant nok. Mens tilskuddet økte med bare fem tusen kroner til 120 000 per lærling i året i perioden 2005-2013, har det siden da økt med 12.500 kroner. Det er bra, men hvor mye det vil monne er usikkert.
De siste anslagene over antall elever som tar yrkesfag men ikke greier å skaffe seg lærlingplass viser ingen tegn til nedgang. Det kan skyldes sammenfall med dårligere økonomiske tider. Det er dessverre mer sannsynlig at noen tusenlapper fra eller til i året ikke gjør den helt store susen. Mange av de yrkesfaglige retningene ungdommene kan velge har rett og slett ikke noe marked for lærlinger. Bransjene rekrutterer og lærer opp på helt andre måter.
Les også: Fra yrkesfag til verdensmesterskap
Frafallet i videregående skole er vedvarende høyt i Norge, og langt over snittet i OECD-landene. Verst er det innenfor yrkesfaglige retninger. Det har sammensatte årsaker, men en av dem er uten tvil at hver tredje yrkesfagelev ikke får noe tilbud om lærlingplass. Det er kritisk når yrkesfaglig videregående skole er basert på to års skolegang og to års lærlingpraksis. Slike vage utsikter fører til at mange søker seg tilbake til studiespesialisering via et såkalt påbyggingsår. Dette er et beinhardt skoleår, og strykprosenten er skyhøy.
Problemene vi sliter med i dag henger sammen med en svært ambisiøs skrivebordsplan fra 1994. Reform 94 satte seg fore å fordoble omfanget av fagopplæring i arbeidslivet, og at hver tredje elev skulle få lærlingplass. Nye områder som service, varehandel, hotell og helse skulle nå tilby lærlingordninger i samarbeid med videregående linjer, på samme måte som snekkere, kokker og rørleggere. Det var bare en hake. De glemte å spørre arbeidslivet.
I en rapport fra mai i år summerer forskere fra Fafo og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) opp ståa. Generelt er det slik de bransjene som ikke hadde noen tradisjon for lærlingplasser før 1994 heller ikke har utviklet dette i ettertid. Innenfor service og samferdsel for eksempel utgjør lærlinger bare promiller av rekrutteringen, til tross for at servicedelen i stor grad sysselsetter unge mennesker. Tidligere studier fra Nifu har vist at konkrete fag som kokk og konditor samt tradisjonsrike håndverk innen bygg og anlegg er populære. Der planlegger elevene å fullføre fagbrev og lærlingperioden. Fagenes posisjon i arbeidslivet spiller en stor rolle for om elevene fullfører. I vage og konstruerte fag som «salg, service og sikkerhet» utvikler ikke elevene en fagidentitet og kombinert med mangel på tilbud om lærlingplass øker sjansen for å droppe ut betraktelig.
Nye fag- og læretradisjoner lar seg ikke uten videre vedta. Regjeringen skal nå gjennomgå de ulike yrkesfagretningene som tilbys, blant annet på basis av Fafo/Nifu-rapporten. Det er bra, for her må det ryddes.
Les også:
Nye krav om lærlinger
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.