Hvem var terroristene?
IS har tatt på seg skylden for terrorangrepene. President François Hollande kaller det en «krigshandling» fra organisasjonen, og sier at angrepene var planlagt utenfra. Dette skiller massakrene i Paris fredag fra flere tidligere terroranslag i Frankrike, der gjerningsmennene har vært inspirert, men ikke direkte styrt av etablerte terrororganisasjoner.
Hvorfor ble de ikke stanset?
Fransk politi, etterretning og kontraterrormyndigheter har fått tilført betydelige ressurser de siste årene. De har har likevel klaget over at det ikke er nok og fremholdt at det bare ville være et spørsmål om tid før noen slapp gjennom nettet. Fransk politi skal ha avverget et halvt dusin terrorplaner hittil i år. Forrige uke ble en mann arrestert i Toulon i Sør-Frankrikt og siktet for å planlegge angrep på en lokal marinebase.
Politiet har særlig fryktet hjemvendte fremmekrigere. Ikke noe annet europeisk land har avgitt så mange jihadister til konflikten i Irak og Syria. Ifølge en rapport til det franske Senatet i april var 1430 av i overkant at 3000 kjente jihadister som har reist til Midtøsten franskmenn. Rundt 200 franske fremmedkrigere skal ha vendt hjem.
Hvorfor Frankrike?
4,7 millioner franskmenn er muslimer, tilsvarende 7,5 prosent av befolkningen. Integreringspolitikken har vært elendig. Svært mange lever i fattige ghettolignende bydeler, med elendige utsikter til utdannelse og jobber. Anslagsvis 70 prosent av innsatte i franske fengsler er muslimer. Mange tidligere terrorister er blitt radikalisert i fengsel.
Islamistene har grunn til å mislike Frankrike Landet har de siste årene stått langt fremme i kampen mot islamistene, mens Storbritannia og USA har hatt en mer tilbaketrukket rolle. Over 10.000 franske tropper er i dag i stasjonert utlandet, over 5,000 i Afrika og 3.200 i Irak. I forrige uke sa president Hollande at Frankrike vil stasjonere et hangarskip i den Persiske Gulf for å bidra til kampen mot IS.
Hva skjer nå?
Det er innført unntakstilstand mens den franske hovedstaden forbereder seg til klimakonferanse om to uker. President Hollande har lovet å slå «nådeløst tilbake». Sannsynligvis vil det komme mer av det samme som allerede er gjort: Mer ressurser og til politi og sikkerhetsmyndigheter, utvidete fullmakter til overvåkerne. Landet kan komme til å engasjere seg enda sterkere militært i kampen mot IS og andre islamistgrupper internasjonalt.
Alle tiltak har imidlertid innebygde problemer. Tettere overvåkning og kontroll av miljøer der terroristene rekrutterer kan føre til enda større frustrasjon og aggresjon i et miljø som allerede føler seg utstøtt. Større militært fransk innsats i Midt-Østen kan i enda større grad gjøre Frankrike til mål for terroristene.
Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv
Eksperter: Angrepet bør ikke komme som noen overraskelse
Les også: Reitan ruller ut ny matkjede
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.