Oljeprisen har svingt over 50 dollar igjen. Det er tid for en oppdatering av analysen jeg kom med i januar ifjor. Da hevdet jeg at 50 dollar per fat kom til å være et langsiktig tak for oljeprisen
Den gang spådde fremtidsmarkedene priser på 75 dollar eller høyere. Saudi-Arabia og Russland trengte 100 dollar per fat for å balansere budsjettet, ble det hevdet, og enhver pris under 50 dollar ble ansett som ikke-bærekraftig, fordi det ville sette skiferoljenæringen i USA ute av spill.
Prisen på nordsjøoljen Brent svingte mellom 50 og 70 dollar i første halvdel av fjoråret, før den falt til under 50 dollar tidlig i august, da det ble åpenbart at opphevelsen av sanksjonene mot Iran kom til å gi en enorm økning i det globale oljetilbudet. Siden da har 50 dollar vært taket på oljeprisen. Men nå som grensen er blitt brutt, kommer 50 dollar igjen til å bli prisgulvet?
Oljemarkedet kontrolleres ikke lenger av priskartellet Opec. Takket være nye kilder, teknologisk fremgang og miljøhensyn er oljenæringen nå underlagt et konkurranseprisregime, på lik linje med andre råvarer.
Med et slikt konkurranseregime kan Saudi-Arabia eller Russland ønske seg – eller til og med «trenge» – en oljepris på 70 eller 80 dollar for å balansere budsjettet, men det betyr ikke at de får det.
Det at mange skiferoljeprodusenter kan komme til å gå konkurs hvis oljeprisen forblir under 50 dollar er heller ingen god grunn til å forvente en oppgang. Disse bedriftene kommer simpelthen til å miste sine oljefelt til banker eller konkurrenter med bedre finanser. De nye eierne kan utvinne olje fra de samme feltene, gitt at prisene er over marginalkostnaden av produksjon, som da ikke lenger inkluderer rentebetalinger på lån som er avskrevet.
En tydelig illustrasjon på regimeendringen som har funnet sted i oljemarkedene er dagens retur til priser rundt 50 dollar. Det bratteste delen av oppgangen fant sted etter 17. april, da Opec-landene ikke greide å bli enige om et nytt prismål og overbevise de saudiarabiske, russiske og iranske myndighetene om å koordinere produksjonskuttene som trengtes for å nå målet.
Nå som de store oljeprodusentene er helt klare på at de vil maksimere produksjonen, uavhengig av priseffekten, kommer olje til å handles som enhver annen råvare der tilbudet overskrider etterspørselen i et konkurransedrevet marked. Prisene bestemmes akkurat slik det beskrives i skolebøker i økonomi: av marginalkostnaden hos den siste produsenten hvis produksjon trengs for å møte global etterspørsel.
Når etterspørselen etter olje er relativt høy, hvilket den ofte er tidlig på sommeren, kommer prisen til å avgjøres av marginalkostnaden ved utvinning av amerikansk skiferolje og kanadisk tjæresand. Prisen som trengs for å sette i gang nok produksjon til å møte økt etterspørsel, kan være 50, 55 eller til og med 60 dollar, men neppe noe høyere enn det.
Når etterspørselen er svak, som regel på høsten og vinteren, blir likevektsprisen avgjort av grenseprodusenter av billig, men mindre tilgjengelig olje i Asia og Afrika. Lavkostprodusenter i Saudi-Arabia, Irak, Iran og Russland vil fortsette å pumpe opp det infrastrukturen kan klare å transportere, så lenge prisen er høyere enn 25 dollar eller så.
Uforutsigbare endringer i tilbud og etterspørsel kan selvsagt skape svingninger innenfor dette prisområdet. Basert på tidlige erfaringer kan svingningene bli ganske store. Nå som 50-dollargrensen er blitt testet, kan vi imidlertid regne med at den neste store bevegelsen innenfor intervallet blir et fall.
Anatole Kaletsky, sjeføkonom og medstyreleder i Gavekal Dragonomics, har skrevet «Capitalism 4.0, The Birth of a New Economy» Copyright: Project Syndicate, 2016
Les også på DN.no:
Magasinportrettet:
– Jeg løper fordi det gjør meg i stand til å reise mye, gå i alle middagene, jobbe så hardt
D2: Urmakeren som reparerer 200.000-rolexer:
Urmannen
Forskjellen på dem som gjør suksess og ikke:
Flaks for å nå toppen
Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:
Hør DNs siste podcast om Vipps, fremtidens biler og om eiendom som både er dyr og billig:
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.