Generell frustrasjon er en dårlig begrunnelse for å bruke streikevåpenet. Derfor hviler ansvaret for en streik først og fremst på lærerne.
Siden forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og Kommunenes sentralforbund (KS) brøt sammen før sommeren, har lærernes organisasjoner forsøkt å innbille omverdenen hvilken tvangstrøye KS vil tre nedover medlemmenes hoder.
Det omstridte punktet i avtalen, som først ble akseptert av Utdanningsforbundets ledelse, og deretter nedstemt av organisasjonens medlemmer, sier at lærerne i utgangspunktet skal være tilstede på skolen 7,5 timer per dag, forutsatt at de har tilfredsstillende arbeidsforhold.
Et krav om at arbeidstager som hovedregel skal tilbringe arbeidstiden på arbeidsplassen, kan altså føre til at skoleelever over hele landet møter stengte dører ved skolestart. Det som er en selvfølge på de fleste andre arbeidsplasser, blir av lærerne fremstilt som stivbent detaljregulering fra arbeidsgiver.
Det er en temmelig drøy tolkning av en formulering som ifølge KS åpner for «mulighet for fleksibilitet når det gjelder den daglige arbeidstiden for den enkelte lærer». KS har dessuten gode argumenter for ønsket om at lærerne skal tilbringe mer tid på skolen. Kommunene ønsker mer samarbeid blant lærerne. Da er det en fordel at de er mest mulig på jobb.
Samtidig handler konflikten like mye om en mistillit mellom lærerne og deres arbeidsgivere som det omdiskuterte 7,5 timers kravet. «Det ligger en dypere tillitskrise her. Lang tids frustrasjon er opparbeidet», sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied til DN.
Lærernes frustrasjon er forsåvidt ikke vanskelig å forstå. Yrket har mistet status og resultatene i skolen er på enkelte områder dypt bekymringsfulle.
Når lærerne fremstiller KS’ krav som det største hinderet for at de skal kunne gjøre en god jobb, er det likevel noe som skurrer. Samme dag som lærerne gikk ut i streik, viste en internasjonal undersøkelse at norske ungdomsskolelærere jobber tre timer mindre i uken enn de får betalt for. Selv om mange lærere jobber mye, er det åpenbart en god del som jobber for lite.
Da er det ikke urimelig å kreve at de skal tilbringe mer tid på arbeidsplassen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.