DN skrev i forrige uke at Finanstilsynet retter sterk kritikk mot forvaltningen av et av DNBs aksjefond.
Saken dreier seg om fondet DNB Norge, et aksjefond som ifølge vedtektene skal forvaltes aktivt. Det innebærer at forvalteren skal gjøre et hederlig forsøk på å slå markedsindeksen.
Muligheten for bedre avkastning kommer ikke gratis. Forvaltningshonoraret i DNB Norge er seks ganger så høyt som honoraret i bankens norske indeksfond.
En slik prisforskjell er i utgangspunktet ikke urimelig i og med at kundene i et aktivt forvaltet fond presumptivt nyter godt av forvalternes erfaring og kunnskap om aksjemarkedet. Men urimeligheten oppstår når fondet i realiteten ligner mer på et indeksfond, forvaltningsverdenens svar på Rema 1000.
De siste fem årene har fondet ifølge Finanstilsynet ligget tett opp til indeksen det måler seg mot. Med en forvaltningskapital på åtte milliarder kroner får DNB likevel godt betalt. Det oppsiktsvekkende i saken er forsåvidt ikke at en bank tar seg betalt for et spareprodukt som inneholder noe annet enn det som står på papiret. På det finnes det etterhvert deprimerende mange eksempler.
Det oppsiktsvekkende er at Norges største bank fortsatt ikke ser ut til å ta sine kunder på alvor.
DNBs informasjonssjef Even Westerveld avviser kritikken fra Finanstilsynet, blant annet ved å vise til at fondets avkastning de siste frem årene har vært 44,3 prosent. Dette er, sier Westerweld «en meget god avkastning».
En ting er at kundene hadde fått bedre betalt i et indeksfond. Men det er ikke den absolutte avkastningen som er poenget. Det er at kundenes sjanse til å få den meravkastning som DNB averterte med, rent statistisk, har vært forsvinnende liten.
Banken har, slik Finanstilsynet formulerer det, tatt seg betalt for noe den ikke har levert.
I kundeforhold der partene har et minimum av omtanke og respekt for hverandre pleier vel det å bli etterfulgt av en uforbeholden unnskyldning.
Pluss et plaster på såret.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.