– Nei, det er ikke så interessante ting, altså.
Folk er så ydmyke. Denne inngangen kan lede til hva som helst.
– DN ligger jo der. Og ofte en uke gammel utgave av D2. The Economist har jeg ofte liggende der. Og akkurat nå den boka til Thor Gotaas, om femmila. Og så en jeg burde vært ferdig med for lenge siden, av han Kapital-journalisten om Oljefondet. «Usannsynlig rik» av Asle Skredderberget. Det blir ellers mer fag enn skjønnlitteratur, det må jeg innrømme.
Har det alltid vært slik?
– Ja. Alltid. Jeg leser jo Nesbø-bøker og slikt, men det grenser mest opp mot fag og dokumentar. Jeg er ellers blitt tipset om boka til Stordalen. Har du lest den?
Nattbordet har bare sett på bildene.
– Det skal ikke jeg siteres på! Kona og jeg pleide å lytte til lydbok til og fra fjellet, men det har vi slutta med. Kona syntes det var så kjedelig.
Var det krim dere lyttet til?
– Ja. Men det var vel særlig podkasten til Economist hun ikke syntes var så interessant. Men jeg lytter til Liza Marklunds «Postcard Killers» nå. Hørte på en bok av Jussi Adler Olsen for litt siden også, om to gutter som blir bortført og kidnappet.
Kan du komme på noen bok som har vært viktig for deg?
– Ikke på stående fot.
Mange oppgir «Ringenes Herre» eller Ayn Rand her.
– Nei, nei. Overhodet ikke. Men jeg skrev særemne om «de fire store». Det gikk fint det altså, men om ikke det drepte motivasjonen for å lese klassikere, så la det en demper på motivasjonen. Jeg liker å lese ting der jeg kan lære noe. Og man kan si hva man vil om Jo Nesbø, men jeg liker godt de små detaljbeskrivelsene, hvor presis han er med stedsbeskrivelsene og hvordan man kan kjenne seg igjen. Det er en som skriver krim fra Tønsberg som gjør noe av det samme.
Jørn Lier Horst? Men det er kanskje mer Larvik, Sandefjord?
– Jan Mehlum er det!
Så avslutter vi alltid med å spørre om intervjuobjektets stilling.
– Aksjeanalytiker. Det bærer vel leselisten preg av, dessverre.

Teodor Sveen-Nilsen