– Der har jeg to bøker. Men du skal kanskje bare ha én?
– Nei! Her får man ekstrapoeng for hver tittel!
– Den ene er en klassisk krimbok. «Sandmannen» av Lars Kepler. Den andre er «Marshmallowtesten» av Walter Mischel, om…
... selvkontroll…
– ... og mestring, ja.
– Hvordan ligger du an? Hvis du kunne velge mellom å spise en marshmallow nå, eller utsette tilfredsstillelsen og heller få to marshmallower senere.
– Jeg ville nok valgt to marshmallower på et senere tidspunkt. Ligger ikke det i det i advokatens natur?
– Hva fikk deg til å velge denne boken?
– Jeg skulle egentlig kjøpe en biografi om Vigeland, men så hadde de den ikke inne. Og da ble det denne i stedet.
– Det er jo et bunnløst hull å holde på sann med På nattbordet. Neste spørsmål blir jo uunngåelig: Hvorfor var du i markedet for en biografi om Vigeland?
– Jeg har en slektning som er veldig interessert.
– Og hvorfor er din slektning int... Vi stopper der. Synes du selv at din lesing følger noe system?
– Tja... Jeg leser aviser... Men jeg er nok en typisk ferieleser.
– Og veksler da mellom sakprosa og krim, som akkurat nå?
– Romaner også. Min favoritt er nok «Garps bok» av John Irving.
– Kan du huske hva som grep deg med den?
– Det var en dramatisk fortelling, jeg har ikke noen mye bedre forklaringer enn det...
– John Irving er jo veldig mettende, da! Man får liksom med seg begynnelse og slutt, man får hilst grundig på hovedpersonene og tatt avskjed.
– Ja! Det er et helt liv i boken.
– Kommer du på noen spesielt viktige bøker?
– Tenker du profesjonelt eller ved siden av?
– Nattbordet ønsker deg godt i yrkeslivet. Men er egentlig kun interessert i din sjel.
– Sjelen, ja. Edvard Hoems «Kjærleikens ferjereiser» gjorde inntrykk, uten at jeg husker hvorfor.
– Sånn er det alltid med de beste! Hvor kom du over denne? Skolebibliotek? Gave?
– Det var biblioteket hjemme. Der var også Herbjørg Wassmos «Et glass melk, takk» og «Huset med den blinde glassveranda».

Sunniva Kinsella