– Kladdebok og kvitteringer.
– Får du faktisk skrevet noe i kladdeboken?
– Det blir mye skit, men jeg får skrevet ned nok til at det kan rettferdiggjøres å ha den der.
– Den amerikanske psykologen William James skrev om en mann som oppdaget universets store hemmelighet da han var i lystgassrus, og han skyndte seg med å skrive ned sin revolusjonerende innsikt før han sloknet. Da han våknet så han at han hadde skrevet «A smell of petroleum prevails throughout.» Men hva med bøker?
– Her blir fallhøyden stor. Det blir krim i ferier. Og så har jeg fått Åsne Seierstads «To søstre» av min kjære. Så blir det en del faglitteratur, da.
– Hva er faglitteratur for deg?
– I vår bransje blir det ting som «How Brands Grow» og «Thinking Fast and Slow». Men i kommunikasjon går det brutalt fort for seg. Når noe er klart for lærebøkene er det gjerne passé allerede.
– Som rikspressens mest reaksjonære spalte mener På nattbordet at dette kan kortsluttes ved kun å forholde seg til litteratur fra renessansen og tidligere. Har noen bok vært spesielt viktig for deg?
– Jeg skal ikke skryte på meg at jeg leser mer enn jeg gjør. Jeg har lest noe Hamsun, tre, fire bøker. Jeg har også eksperimentert med å lese ham på engelsk. Det har vært interessant fordi språket brått fremsto som veldig moderne. Ellers likte jeg «Havets katedral». Og i det hele tatt den epoken generelt.
– Føler du at din evne til konsentrasjon og langlesing farges av den nye tidsalder, med alle de fristende mulighetene til avbrudd?
– Det er umulig å si nei til det. Det er først på dag to i ferien at jeg synker skikkelig inn i lesemodus. Og så får jeg lest det jeg har igjen av boken de første dagene etter at ferien er over. Dette her er jo litt flaut, egentlig. Jeg har en samboer som leser hele tiden. Så det står ikke på bokhyllen.
– Det er mye godt å si om å suge til seg litteratur gjennom osmose også! En bok du gjerne skulle lest?
– I første omgang «To søstre». «Bokhandleren i Kabul» var fin, den også.
– Et Seierstadtips: Vignetten med attenåringen Bano Abobakar Rashid i «En av oss».

Torgeir Vierdal