– Det Dagens Næringsliv som ringer.
– Jo, jeg er på vei til et møte. Hvis vi kan klare det på tre og et halvt minutt?
– Da starter vi brutalt: Hva har nettopp du på ditt nattbord?
– Der har jeg den siste til Vigdis Hjorth.
– Som nettopp ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris!
– Ja, det ble hun.
– Men hvorfor leser akkurat du henne?
– Jeg synes hun har godt språk. Og hun skriver om ting man kan kjenne igjen.
– Leser du mye ny, norsk skjønnlitteratur?
– Jeg vil heller si at jeg er allsidig. Hva jeg leser er blandet. Men jeg må alltid ha en bok.
– Er det noen sjanger du liker spesielt godt? Eller et forfatterskap du bare må følge?
– Jeg er spesielt glad i Jan Guillou.
– Er det særlig thrillerne og Carl Hamilton som er i din gate, eller mest den siste, stort anlagte historiske serien?
– Jeg gleder meg veldig til neste bind i Brobyggerserien. Men også Arnt-bøkene lite jeg godt.
– Kan du komme på en bok som har vært spesielt viktig for deg?
– «Mormor danset i regnet» av Trude Teige, som kom for noen år siden. Og «Mors gaver» av ...
– DN-journalisten Cecilie Enger.
– Ja. Den var utrolig bra. En bok som man har med seg lenge etterpå. Og jeg leste Lars Myttings «Svøm med dem som drukner» for ikke så lenge siden.
– Visste du hvordan man lagde flammebjørk før du leste boken?
– Nei, det gjorde jeg ikke.
– Jernringer rundt stammene, så hugger man treet mange år senere. Det er et ganske fint bilde på hemninger og begrensninger som kan føre til en form for skjønnhet senere.
– Det er den type bok man får lyst til å lese igjen nesten med en gang.
– Klarer du å konsentrere deg om å lese bøker? Klarer du å holde mobiltelefonen og alle de spennende sakspapirene på armlengdes avstand?
– Bøkene må fenge for at jeg skal lese dem ut. Det skjer jo at man begynner, leser fire sider og så oppdager at man har tenkt på noe helt annet. Å lese bøker er et friminutt som jeg trenger.
– Amen til det.

Eli Hovd Prestegården