– Gratulerer med ny jobb!
– Jo takk, men det aner meg hva dette er for noe ...
– Heh. Så da sier du at ...
– Dette er veldig lite originalt for en mann i min alder, men der har jeg altså siste bind i Jon Michelets serie om «Skogsmatrosen».
– Og har altså lest mange, mange sider Michelet i det siste!
– Jeg har jo det. Nå er jeg ikke noen stor litteraturkjenner på noen måte, så noen anmeldelse skal jeg ikke gi meg ut på. Men som det ofte er blitt sagt før så er dette en anerkjennelse av en del av krigshistorien som ellers har fått lite oppmerksomhet. Og så er det mange fun facts som fortelles underveis. Det gjør riktignok dialogen til tider svært kunstig. Men jeg har jo lest alt og skal lese neste bind også, så jeg skal ikke klage. Jeg er ikke generelt veldig opptatt av annen verdenskrig, slik sett melder jeg meg litt ut av gruppen «menn på min alder». Jeg har også Truman Capotes «In Cold Blood» liggende. Jeg har lest den før, men det var en eller annen anledning til at jeg trakk den frem igjen nå, uten at jeg helt kan huske hva det var.
– Da Åsne Seierstads «En av oss» ble anmeldt i New York Times ble den sammenlignet med «In Cold Blood», men «more powerful and compelling».
– Det er som den samme sjangeren. Som gammel journalist synes jeg dette grenselandet er spennende. Rent fysisk har jeg også «Kilden» av Gabriel Scott liggende. Jeg har lest den tidligere, men den ligger der nå for at jeg skal huske å ta den med til hytta neste gang.
– Ligger hytta på Sørlandet?
– Heh, nei, på vei, men ikke fullt så langt unna. Men jeg har slekt og røtter på Sørlandet, så jeg kjenner igjen miljøet.
– En bok som har endret livet ditt?
– Nei, ikke i slik forstand. Men når jeg er blitt spurt om hva min favorittbok er så har jeg svart «Vredens druer».
– Reiser man forbi norske fruktgårder under innhøstingen og kikker på arbeidsstokken tar man seg selv i å tenke at jaggu, her er det noen likheter.
– Der ligger det nok materiale til en ny roman. Dette er en av de tingene som virkelig har forandret seg siden min oppvekst.

Are Slettan