– Jeg har solid hukommelsessvikt, men er hjemme nå, så nå skal vi se. Jeg har en thriller her som heter «Linda» av Leif G.W. Persson, og så Michael Crichtons «Airframe» som jeg har fått fra farfar ... nei, så gammel var den ikke, den bare ser sånn ut. Jeg må ha fått den av min far.
– Du kommer altså fra en lang linje med thrillerlesere?
– Jeg leser alt mulig, egentlig. Jeg kan forelske meg i noen temaer og forfattere, men sitter på en del gamle bøker som har gått i valg. «Politics in the USA» av M.J.C. Vile, jeg har hoppet over mye av hvordan systemet henger sammen og lest fremtidsvyene. Det verste er at det er så relevant.
– Hvilke forfattere har temaer du har hatt raptuser på?
– Det blir mye historie, som Herman Lindqvist. Og jeg leste nylig Simon Sebag Montefiores «Jerusalem». Jeg har lest hans bøker om Stalin, også.
– Nattbordet var forbauset over hvor mange av knivstikkerne fra ungdomsårene Stalin dro med seg oppover i systemet.
– Herregud. Jeg har ellers tenkt å kjøpe Antony Beevors «Ardennene 1944».
– Er det noen tidsepoke i historien du gjerne skulle opplevd selv?
– Jo mer jeg leser om de forskjellige epokene, jo mer glad er jeg for å leve i min egen.
– Hvordan vil du vurdere din egen evne til å konsentrere deg når du leser?
– Jeg har et litt for bredt interessefelt og ender opp fort med en bok på hvert bord.
– Mange oppgir at e-bøker gjør det mulig for dem å veksle mellom bøker etter sinnsstemning.
– Det hadde blitt en lang hale med bøker på meg. Jeg har aldri begynt med e-bok, enda jeg jobber med teknologi selv.
– Helt normalt. Treffer man mennesker uten smarttelefon, viser det seg nesten alltid at de er programmerere eller apputviklere. Viktig bok for deg?
– Umberto Ecos «Foucaults pendel». Jeg fikk den som en gave av faren min. Jeg vet ikke om det var et pek eller en gest fra hans side. Den var veldig komplisert.
– Nattbordet husker ikke lenger handlingen. Bare en beskrivelse av en tysker som prøver å danse samba. «Stakkars kvinne, stemt til lyden av tusen harpsikorder.»

Alexander Woxen